Anne Husebekk

Anne Husebekk
Født15. des. 1955Rediger på Wikidata
Oslo
Død5. des. 2025Rediger på Wikidata (69 år)
Tromsø
BeskjeftigelseImmunolog Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDr.med. (1989)
cand.med. (1982)
Utdannet vedDet helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø
NasjonalitetNorge
GravlagtTromsø domkirke (2025)
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2015)
ArbeidsstedUniversitetet i Tromsø
Universitetssykehuset Nord-Norge
FagfeltImmunologi, transfusjonsmedisin

Anne Husebekk (1955–2025) var en norsk lege, medisinsk forsker og rektor ved Universitetet i Tromsø (UiT) 2013-2021. Hun var professor i immunologi fra 2002.

Hun forsket særlig på transfusjonsmedisin og (blodplatemangel) hos foster og nyfødte.

Hun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, visepresident i International Science Council og nestleder i styret for University of the Arctic (UArctic).

Utdanning og forskning

Anne Husebekk ble uteksaminert lege fra UiT i 1982 og var turnuslege på Finnsnes og i Volda og tok den medisinsk doktorgrad (dr.med.) i 1989. Hun ble spesialist på immunologi og transfusjonsmedisin i 1991. I 2002 fikk hun stilling som professor i immunologi ved UiT.

Anne Husebekk var tilsatt ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT. Fra 2006 til 2011 var hun fag- og forskningssjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge. I 2013 ble hun med stort flertall valgt til rektor ved Universitetet i Tromsø sammen med prorektorene Kenneth Ruud (forskning/utvikling) og Wenche Jakobsen (utdanning). Husebekk ble gjenvalgt for 4 nye år som rektor ved UiT i 2017. Hun var også styreleder ved UiT i denne perioden.

Som rektor ved UiT hadde hun ansvaret for å gjennomføre fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark hvor høgskolen skulle bli universitets campus i Alta. Som en del av dette skiftet universitetet navn til UiT – Noregs arktiske universitet i 2013. Hun var aktiv i å etablere internasjonalt samarbeid med institusjoner utenfor Europa, spesielt i Asia og var en pioner i samarbeidet med Singapore. Under hennes ledelse ble flere høgskoler fusjonert inn i universitetet. I denne perioden ekspanderte universitetet gjennom ny bygningsmasse, større studenttal og nye studieprogram.

De siste åra var hun aktiv i utviklinga av nordområda. I 2015 ble hun senterleder for Framsenteret. I perioden 2023–2025 fungerte hun som leder av Senter for hav og Arktis ved Universitetet i Tromsø.

Nasjonale og internasjonale verv

I tillegg til å være aktiv i norsk utdannings- og universitetspolitikk, hadde Anne Husebekk viktige nasjonale og internasjonale verv.

Hun var visepresident i den internasjonale foreningen for transfusjonsmedisin (ISBT), hadde flere verv i Norges forskningsråd og tatt del i offentlige utredninger for Biobankloven og Helseforskingsloven. Hun var nestleder i styret for Forsvarets høgskole, styremedlem i styret for Forsvarets forskningsinstitutt. Som representant for DNVA var hun nestleder i styret for Senter for Grunnforskning (CAS). Husebekk var styremedlem i helseforetaket Helse Nord og styreleder i Tromsø Forskningsstiftelse. Husebekk var nestleder i styret i University of the Arctic (UArctic), og visepresident i International Science Council (ISC), der hun fra 2022 til 2025 var leder av Committee of Freedom and Responsibility in Science.

Utmerkelser

Referanser

  1. ↑ Våre Minnesider, «Anne Husebekk – Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2025, besøkt 17. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne_Husebekk, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Universitetet i Tromsø, Torsøe Mathilde, «– Ingen hvilejobb for gamle damer | UiT», verkets språk norsk, utgitt 17. januar 2018, besøkt 17. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ NRK Troms og Finnmark, «Anne Husebekk er død», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2025, besøkt 6. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Våre Minnesider, «Anne Husebekk – Dødsannonse», verkets språk bokmål, utgitt 9. desember 2025, besøkt 17. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Våre Minnesider, «Anne Husebekk – Om seremonien», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2025, besøkt 17. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Dag Rune Olsen: Minneord over Anne Husebekk - en drivkraft i nord har forlatt oss.- Forskersonen 6. des. 2025
  9. ↑ Dag Rune Olsen - Anne Husebekk til minne. - nekrolog i Aftenposten 16. des. 2925
  10. ↑ UNN Bioteknologi og forskning i helseforetakene
  11. ↑ Anne Husebekk Pathogenetic relationship between precursor SAA and fibril protein AA in secondary amyloidosis doktorgrad Universitetet i Tromsø, 1989
  12. ↑ Uniforum Universitetet i Tromsø har fått sin andre kvinnelige rektor 27.02. 2013
  13. ↑ «Nå har Universitetet i Tromsø valgt rektor. Valgdeltakelsen var på 6,5 prosent.». www.forskerforum.no. Besøkt 17. april 2020.
  14. ↑ «Anne Husebekk valgt til ny senterleder». Framsenteret. 10. mars 2015. Besøkt 23. september 2024.
  15. ↑ «Anne Husebekk er ny leder for Senter for hav og Arktis | UiT». uit.no. Besøkt 23. september 2024.
  16. ↑ «Board of Directors | CAS». cas-nor.no. Besøkt 23. september 2024.
  17. ↑ (på en-US) Governing Board, International Science Board, https://council.science/about-us/governance/governing-board/, besøkt 2023-06-08
  18. ↑ «Anne Husebekk». International Science Council (på engelsk). Besøkt 7. desember 2025. «Involvement at the ISC: | ISC Vice-President for Freedom and Responsibility in Science (2022-2024) | ISC Foundation Fellow (June 2022) | Chair, ISC Standing Committee for Freedom and Responsibility in Science (2022-2025)»
  19. ↑ Tildelinger - Anne Husebekk - kongehuset.no

Eksterne lenker