Anti-Masonic Party | |||
|---|---|---|---|
| Land | USA | ||
| Grunnlegger(e) | William Wirt | ||
| Grunnlagt | 1828 | ||
| Nedlagt | 1838 | ||
| Etterfølger | Whig Party | ||
| Etterfulgt av | Whig Party | ||
| Hovedkvarter | Washington D.C. | ||
| Ideologi | Antifrimureri økonomisk nasjonalisme sosialkonservatisme | ||
| Politisk posisjon | Høyreekstremisme | ||
Anti-Masonic Party (oversatt: Antifrimurerpartiet) var et politisk parti i USA i første halvdel av 1800-tallet. Det var et ensaksparti, fundert på motstand mot frimureriet, men tok også stilling for edruskapsarbeid, helligdagsfred og offentlige skoler. Det var det første «tredjepartiet» i USAs topartisystem.
Mange amerikanere hadde en oppfatning om at frimureriet og andre hemmelige samfunn hadde potensial til å undergrave demokratiet og kristendommen i USA. I 1826 forsvant William Morgan, som hadde truet med å avsløre frimureriets hemmeligheter. Forsvinningen førte til en rykteflom og store protester. Et mindretall i Det demokratiske parti i New York, som var i opposisjon til president Martin Van Buren, utnyttet saken til å få evangelikanske kristne over på sin side. Evangelikanerne mente at medlemskap i hemmelige samfunn var i strid med kristen lære.
Anti-Masonic Party ble formelt etablert i New York i 1828. Partiet bidrog til utviklingen av partivesenet i USA: I 1831 holdt det, som det første partiet i USAs historie, et partilandsmøte (konvent), der det ble nominert en presidentkandidat og vedtatt et partiprogram.
I 1832 fikk Anti-Masonic Party valgt 32 medlemmer av Representantenes hus i den amerikanske Kongressen. Ved presidentvalget det året stilte antifrimurerne med William Wirt som presidentkandidat og fikk 8 prosent av stemmene, men vant bare i Vermont. Partiet vant guvernørvalgene i Vermont og Pennsylvania i 1831 og 1835.
Frimureriets medlemstall i USA gikk tilbake i 1830-årene og med det også interessen for partiets fanesak. Etter presidentvalget i 1836 gikk antifrimurerne for en stor del opp i Whigpartiet.