| Marchesi Antinori Srl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1385 | ||
| Hovedkontor |  Firenze | ||
| Land | Italia | ||
| Produkt(er) | vin | ||
| Nøkkelpersoner | Marchese Piero Antinori | ||
| Nettsted | |||
 Antinori 43°38′43″N 11°08′00″Ø | |||
Marchesi Antinori Srl er en italiensk vinprodusent som kan spore sin historie tilbake til 1385. Dette er en av de største vinprodusentene i Italia. Selskapet hadde en viktig rolle i utviklingen av supertoskanske viner på 1970-tallet.
Rinuccio di Antinoro laget vin på eiendommen Castello di Combiate nær den toskanske byen Calenzano i 1180.[trenger referanse] Bygningene ble ødelagt i 1202, og familien flyttet til Firenze der de jobbet med silke og bankvirksomhet. I 1385 ble Giovanni di Piero Antinori medlem av Arte Fiorentina dei Vinattieri (forening for vinprodusenter i Firenze). Selv om selskapet ble stiftet først i 1898 som Fattoria dei Marchesi Lodovico e Piero Antinori, regnes dette som starten for familiens vinproduksjon.[trenger referanse]
Vinene solgte godt, og i 1506 kunne familien betale 4 000 florentiner (myntenhet) for Palazzo Antinori, bygget for Boni-familien på 1460-tallet. På denne tiden var Alessandro Antinori en av Firenzes rikeste, men som mange andre florentinere gikk han konkurs etter herjingene til spanskekongen Karl V.[trenger referanse] Etter freden gikk det bedre for familien, og Niccolo Antinori fikk tittelen marchese i 1861 for sin innsats for et forent Italia.[trenger referanse]
I 1900 kjøpte Piero Antinori flere vingårder i Chianti Classico-området, blant annet 47 hektar i Tignanello. Hans sønn Niccolò skapte skandale i Toscana i 1924 da han lagde chianti-vin som inneholdt Bordeaux-druer.[trenger referanse] Han fortsatte å eksperimentere med nye druekombinasjoner, nye fattyper, temperaturkontrollert gjæring og lagring på flaske. Niccolò trakk seg tilbake i 1966 og den enda mer innovative sønnen Piero tok over.[trenger referanse] Han eksperimenterte blant annet med tidlig innhøsting av hvitvinsdruer, ulike typer fat, tanker av rustfritt stål og malolaktisk gjæring av rødvin.
I 1971 lanserte Piero vinen Tignanello, en fatlagret vin fra vingården med samme navn. Denne vinen inneholdt cabernet sauvignon og cabernet franc, noe som medførte at den ikke kunne klassifiseres som Chianti Classico. I 1975 fjernet Piero også de grønne druene fra blandingen. Tignanello satte standarden for en ny kategori toskansk vin som inneholder ikke-tillatte druesorter etter lovverket.[trenger referanse]
Slike viner fikk tilnavnet «supertoskanere» og ble ikke definert som chiantiviner, men etter den laveste kvalitetskategorien Vino da Tavola (VDT) (bordvin).[trenger referanse] Navnet «supertoskaner» ble først brukt om enhver vin fra Toscana som falt utenfor de tradisjonelle vinlovene, men senere som et hedersuttrykk som beskrev de dyreste og kraftigste vinene en produsent kunne tilby.[trenger referanse] Teknisk sett var ikke Tignanello den første supertoskaneren. Den æren går til Sassicaia som ble laget av Antinoris slektning Marchesi Mario Incisa della Rocchetta, og Antinori-familien som hadde eksperimentert med Cabernet-blandinger siden 1920-tallet.[trenger referanse] Det var likevel Tignanello som skapte den største furoren i den italienske vinindustrien og førte til store endringer både i lovverk og holdninger til hva som var tillatt og ikke.[trenger referanse] Selv om Chianti DOCG-regelverket er endret, og nå tillater viner som Tignanello, har Antinori-familien valgt å klassifisere den som en IGT-vin (Indicazione geografica tipica), den nest laveste av de fire kvalitetskategoriene som tillates av italienske myndigheter. Etter suksessen med 20 prosent Bordeaux-druer i Tignanello, lanserte Antinori vinen Cabernet Sloaia i 1978 med 80 prosent Bordeaux-druer fra Tignanellos nabogård.
Under inflasjonen på 1980-tallet investerte Antinori tungt i vingårder og vinmarker både i Italia og i utlandet, blant annet i California der de kjøpte vingården Atlas Peak i 1985 og 325 hektar rundt Badia Passigano i 1987. Selskapet ekspanderte også til Piemonte og inngikk et samarbeid med en ungarsk vinprodusent i Bàtaapàti i Ungarn tidlig på 1990-tallet.
Navnet Antinori kan spores tilbake til 1000-tallets Troja.[trenger referanse] I Illiaden av Homer nevnes det at prins Antenor av Troja sparte livet fordi han inngikk en avtale om å slippe den trojanske hesten inn i byen. Han flyktet fra Troja (eller det som var igjen av byen) og ble grunnleggeren av Venezia. Senere har italienske historiske kilder foreslått at familien Antinori i Toscana fikk navnet sitt fra Antenor.[trenger referanse]
