Antoine Parmentier

Bakgrunn

Parmentier gikk i apotekerlære i sin fødeby og siden i Paris. 20 år gammel ble han farmasøyt i den franske hæren under sjuårskrigen mot Storbritannia og Preussen. Mens han satt i fangenskap i Tyskland oppdaget han kvalitetene poteten har som næringsmiddel.

Forskning og utvikling

Etter sin retur til Frankrike deltok han i 1771 i en konkurranse arrangert av akademiet i Besançon om erstatning av hvete i framstillingen av brød og skrev en avhandling om poteten som skulle gjøre ham berømt. Han var særlig opptratt med å fremheve potetens verdi som næringskilde for pasienter som led av dysenteri. Hans virke for potetens utbredelse ble belønnet med en pris i 1773. Han forsøkte, under påtrykk fra kong Ludvig XVI, å utvikle dyrkingen av poteten på Sablons-sletta i Neuilly.

For å avhjelpe mangelen på rørsukker anbefalte han blant annet bruk av druesukker. Dette var et prosjekt han ble støttet i av Napoleon, og var aktualisert av fastlandssperringen under den pågående krigen.

Han interesserte seg også for konservering av mel, vin og melkeprodukter.

Han arbeidet også med mais og opium og anbefalte konservering av kjøtt gjennom kulde.

Hans vitenskapelige arbeider har en bemerkelsesverdig bredde, men han deltok også i samfunnslivet, blant annet ved å bidra til den franske nasjonalforsamlingens forslag til reformer i landbruket. Han gikk inn i det franske vitenskapsakademiet i 1795.

Parmentier ligger begravd på Père Lachaise-kirkegården i Paris.