| Antonio Negri | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. aug. 1933 Padova | ||
| Død | 16. des. 2023 Villejuif | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker, samfunnsøkonom, sosiolog, skolelærer, skribent, statsviter, essayist, dramaturg, politisk filosof, kriminell, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | École normale supérieure Universitetet i Padova | ||
| Ektefelle(r) | Judith Revel | ||
| Parti | Partito Radicale (1983–1987) Potere Operaio (1967–1973) Autonomia Operaia (1973–1979) Partito Socialista Italiano (1956–1963) Democracy in Europe Movement 2025 (2016–) | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Medlem av | Azione Cattolica (1950–1956) | ||
| Påvirket av | Baruch de Spinoza, Karl Marx, Gilles Deleuze, Michel Foucault, Félix Guattari | ||
Antonio Negri (1933–2023) var en italiensk sosiolog, kommunist og politisk filosof. Han er kjent for boken Imperiet som han skrev sammen med Michael Hardt.
Antonio Negri ble kommunist 1953–1954 da han tilbragte et år på en kibbutz i Israel. Kibbutzen var utformet etter teorier om sionistisk sosialisme og alla de som bodde der var jødiske kommunister.
I 1950-årene ble han med i Gioventù Italiana di Azione Cattolica (GIAC) og siden i det internasjonale sosialistpartiet. Han var redaktør i tidskriftet Quaderni Rossi, som virket for å gjeninnhente Karl Marx fra sosialismen. I 1969 var han med på å grunnlegge Potere Operaio (Arbeidermakt) og var en ledende skikkelse i autonomiabevegelsen.
I 1960- og 1970-tallet var han en aktiv marxist. Som autonomisme-teoretiker publiserte han innflytelsesrike bøker som oppfordrer til en «revolusjonær bevissthet».
På 1970-tallet ble han beskyldt for å ha tilknytning til venstreekstreme grupperinger som De røde brigader, den organisasjon som stod bak kidnappingen og drapet av den italienske statsministeren Aldo Moro i 1978. Dette resulterte til slutt i en fengselsdom på 30 år. Han sonet til sammen ti år.
Negri flyktet til Frankrike, hvor han begynte å undervise ved Université de Vincennes og Collége International de philosophie, sammen med kjente franske teoretikere som Jacques Derrida, Michel Foucault og Gilles Deleuze.
I 1997 vendte han tilbake til Italia hvor han godtok en avtale om redusert straff fra 30 til 13 år. Mange av hans mest innflytelsesrike bøker ble publisert under hans fengselsopphold. Han levde på senere år i Venezia og Paris.