| Antonio Valentini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. juni 1921 Chieti | ||
| Død | 18. mars 2001 Pescara | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1977–) | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
Antonio Valentini (født 27. juni 1921 i Chieti i Italia, død 18. mars 2001 i Pescara) var en italiensk katolsk erkebiskop.
Han ble ordinert til prest den 15. juli 1945, og etter flere år i Chieti fulgte han den nyvalgte biskopen av dette bispesetet, Benedetto Falcucci, til Pescara, hvor han var hans sekretær. Han tjenestegjorde som generalvikar under Falcuccis etterfølger, biskop Antonio Iannucci, og var hovedorganisator for den nasjonale eukaristiske kongress som ble holdt i Pescara i 1977, hvor også pave Paul VI var til stede.
Den 17. oktober 1977 ble han valgt til biskop av Trivento. Han ble bispeviet den 26. desember 1977 av kardinal Sebastiano Baggio. Medkonsekrerernde var biskop Antonio Iannucci av Penne e Pescara, og erkebiskop Enzio d’Antonio av Boiano-Campobasso.
Den 31. desember 1984 ble han valgt til erkebiskop av Chieti og biskop av Vasto. Han implementerte Den hellige stols dekret som etablerte en fullstendig forening av de to bispedømmene Chieti og Vasto, og den 30. september 1986 tok han tittelen erkebiskop av Chieti-Vasto.
Han reformerte den erkebiskoppelige kurie og etablerte biskoppelige vikarer for alle pastorale sektorer; han reorganiserte dekanatene og erstattet dem med pastoralsoner; han ga mandat til opprettelse av pastorale og administrative råd på menighets-, sone- og bispedømmenivå; han etablerte organiseringen av årlige bispedømmekonferanser og et program for kontinuerlig videredannelse av presteskapet.
På grunn av helseproblemer trakk han seg i 1993 fra lederskapet i erkebispedømmet og pensjonerte seg til en beskjeden leilighet i Pescara, hvor han bodde med søsteren sin til sin død.
Hans episkopalgenealogi er: