Antons Justs

Bakgrunn

Antons Justs vokste opp i den lille latviske byen Varakļāni. Under Andre verdenskrig flyktet familien hans til Tyskland sommeren 1944 foran Den røde armés fremrykning, fordi minnet om terroren under den første okkupasjon av Latvia avSovjetunionen i 1940/1941 var fortsatt levende hos dem.

Antons Justs gikk på barneskole i Lübeck. I 1949 gjorde biskop Boļeslavs Sloskāns, som bodde i eksil i Belgia, ham i stand til å gå på gymnasium og deretter studere filosofi og teologi i Innsbruck.

Prest

Han ble ordinert til prest av sin mentor biskop Sloskands den 11. juli 1960 i benediktinerklosteret Keizersberg nær Leuven i Belgia. Deretter reiste han til USA og ble sokneprest i Arlington i 1962, og senere dekan i Washington, D.C.

Etter at Latvias uavhengighet ble gjenopprettet i 1990, inviterte Jānis Pujats, erkebiskop av Riga, Justs til å holde teologiske foredrag i hjemlandet. Den katolske kirke i Latvia ble avskåret fra teologisk utvikling over hele verden under den andre okkupasjon av Latvia av Sovjetunionen. I 1992 ble Justs åndelig leder ved Riga-seminaret, og dets rektor i 1994.

Biskop av Jelgava

Den 7. desember 1995 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop i det nyopprettede bispedømmet Jelgava og ordinerte ham personlig til biskop den 6. januar 1996 i Peterskirken. Medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Jorge María Mejía. Han representerte de latviske biskopene i Commission of Bishops' Conferences of the European Community (COMECE).

Antons Justs ble hørt som vitne i kanoniseringsprosessen for sin mentor biskop Boļeslavs Sloskāns.

Den 22. juli 2011 innvilget pave Benedikt XVI hans anmodning om å gå av på grunn av høy alder.