Antun Bauer

Bakgrunn

Bauer kom fra en familie burgenlandtyskere. Han studerte i Zagreb, Budapest og Wien og ble doktor i teologi i 1883.

Prest

Han ble presteviet 27. juli 1879. Etter avsluttede studier var han i en tid kapellan i Zagreb, Ivanec og Samobor, og deretter i noen år kateket i Zagreb på et lærerutdannelseskollegium med høyskole. I 1887 ble han tilknyttet universitetets teologiske fakultet, der han underviste og fra 1904 var ordinær professor i filosofi og teologi. I 1905–1906 og 1906–1907 var han dekan for det teologiske fakultet, og 1906–1907 rektor for Universitetet i Zagreb. Fra 1896 var han medlem av Det kroatiske vitenskaps- og kunstakademi.

Han var redaktør for (1886–1890) og mangeårig medarbeider i Katolički list og flere andre katolske trykte medier. I perioden 1885–1911 satt han i fem valgperioder i det kroatiske parlament. Først var han medlem av partiet Stranka prava, deretter av Matica stranke prava og til slutt av Hrvatska stranka prava.

Erkebiskop

Den 20. januar 1911 ble han utnevnt av pave Pius X til koadjutor til erkebiskop Juraj Posilović av Zagreb. Han ble bispeviet 29. januar 1911 av pavens kardinalstatssekretær Rafael Merry del Val y Zulueta.

Den 26. april 1914 fikk han ansvaret for erkebispedømmet Zagreb. Han var erkebiskop der i 23 år.

Som erkebiskop konsentrerte Bauer seg om det kirkelige. Han ansporte til opprettelsen av Den kroatiske bispekonferanse i 1918. I 1925 organiserte han erkebispedømmet Zagrebs første synode siden 1690. I 1922 deltok han i kommisjonen som forberedte konkordatet. Hans innsats gjorde St. Hieronimus-instituttet til en nasjonal institusjon.^{[trenger referanse]} Sammen med Đokovos biskop Antun Akšamović bygde han seminar og høyskole i Zagreb. Han etablerte også Caritas i Kroatia.

Frem til 1914 hadde Bauer etablert seg som produktiv filosofisk forfatter. I sine filosofiske og teologiske verker gikk han inn for en nythomistisk metafysikk.

Han døde 81 år gammel i Zagreb den 7. desember 1937.