| Arado Ar 64 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly (biplan) | ||
| Produsent | Arado | ||
| Første flyvning | 1930 | ||
| Introdusert | 1931 | ||
| Brukt av | Luftwaffe | ||
| Antall produsert | 30+ | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 7,82 m | ||
| Høyde | 3,56 m | ||
| Vingespenn | 9,90 m | ||
| Vingeareal | 24,00 m² | ||
| Egenvekt | 1 245 kg | ||
| Vekt (lastet) | 1 705 kg | ||
| Motorer | 1 × Siemens Jupiter VI 9-sylindret 390 kW (530 hk) | ||
| Topphastighet | 250 km/t | ||
| 6 800 m | |||
| Klatrefart | 556 m/min | ||
Arado Ar 64 var et tysk jagerfly (biplan) som ble utviklet sent i 1920-årene. Det var blant de første jagerflyene som ble produsert av Tyskland da landet så bort fra restriksjonene i Versaillestraktaten og begynte en omfattende opprustning. Flyet var i bruk med det hemmelige Luftwaffe.
Ar 64 var en videreføring av de eldre flyene Arado SD II og SD III. Det ble konstruert etter Reichswehrministeriums krav om en etterfølger til jagerflyet Fokker D.XIII. Ar 64D og 64E ble de første jagerflyene produsert i store antall av Tyskland siden slutten av første verdenskrig. De to variantene skilte seg fra hverandre ved at Ar 64D hadde et forbedret landingsstell og en firebladet propell, mens Ar 64E hadde en tobladet propell festet til en radial direkteinnsprøytningsmotor av typen Siemens Jupiter VI. I sommeren 1932 ble 20 fly av begge typene bestilt og 19 av dem ble overført til Jagdfliegerschule i Schleissheim og Jagdstaffeln tilhørende Fliegergruppe Doberitz og Fliegergruppe Damm. Flyet var utstyrt med to 7,92 mm MG 17 mitraljøser og lette bomber, og besetningen bestod kun av én mann.