| Arctiinae | |||
|---|---|---|---|
Arctia villica (bjørnespinner)
ikke i Norge, men finnes i Sverige. | |||
| Nomenklatur | |||
| Arctiidae Leach, 1815 | |||
| Populærnavn | |||
| Arctiinae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Praktfly | ||
| Underfamilie | Bjørnespinnere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | - i verden omtrent 4 400 - i Europa 50 - i Norge 15 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Arctiinae er en delgruppe av bjørnespinnere. Underfamilien består av omtrent 4 400 arter i verden, hvorav bare 15 er funnet i Norge. Det største artmangfoldet finnes i sør- og Mellom-Amerika.
De fleste voksne (imago) bjørnespinnere i gruppen Arctiinae har en tykk og håret kropp, mange av artene har et fargerikt og tydelig vingemønster. Ofte er også kroppen kraftig farget. De med kraftige farger finnes vanligvis i rødt, gult, orange og svart.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.
Arctiinae finnes i alle naturtyper. De fleste artene lever i varme og tropiske strøk. Men mange arter finnes bare i fjellet eller lengst nord. Slik som det er tilfelle for stripet bjørnespinner, nordlig bjørnespinner, polarbjørnespinner og flekkbjørnespinner, som bare finnes i Finnmark og nordlige Troms.
I underfamilien Arctiinae er ofte bakvingene sterkt farget i røde og orange farger. Ved fare eller dersom bjørnespinneren føler seg truet, viser den ofte bakvingene noe som virker som en advarsel for byttedyr. Fargesignalet redder ofte bjørnespinneren fra å bli spist.
Hunnen legger egg rett på næringsplanten, ofte legges eggene i små grupper.
Larvene er ofte sterk behåret. Men flere har mindre og kortere hårbekledning. De lever på ulike planter og mange av bjørnespinnerne er aktive om natten. De lever av å gnage blad. De fleste på trær. Flere av artene er giftige fordi de får giftstoffer i kroppen fra plantene de spiser. Giftige næringsplanter kan være gullregn og poteter.
Arctiinae er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.
Slektskaps forholdene mellom bjørnespinnernes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger i hovedsak, Aarvik, m.fl. 2000. (se kilde) Artslistene er alfabetiske på det latinske (vitenskapelige) navnet. Norske navn er hentet fra Aarvik, m.fl. 2000.
Listen er ufullstendig. Alle norske arter er med, samt noen andre.