| Arne Qvenild | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. sep. 1909 Trondheim | ||
| Død | 12. feb. 1984 (74 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Borgestad kirkegård | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Deltagermedaljen | ||
Arne Qvenild (født 20. september 1909, død 12. februar 1984) var norsk forretningsmann, major og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var født i Trondheim, utdannet i Tyskland og arbeidet en tid i Oslo.
Qvenild var distriktssjef for Milorg i Telemark. Dette ble først kjent ved frigjøringen i 1945, fordi han til da levde ganske anonymt som gårdsarbeider på Borgestad gård som var eid av hans svigerfar Erik Cappelen Knudsen. Qvenild var i 1942 hovedmann i en dramatisk aksjon sammen med bl.a. Gudrun Cappelen, Kristian Aubert og Torolf Prytz jr.. Arne Qvenild var forkledd som Gestapo og fikk – med stor fare for sitt eget liv – bløffet og smuglet sin svoger Didrik «Dixe» Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien i Oslo. Dermed unngikk Cappelen å bli henrettet av nazistene på grunn av motstandsarbeid i Telemark.
Qvenilds uvanlige mot og dristighet i aksjoner overfor nazistene, ble først kjent etter frigjøringen. Han ble tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Qvenild var gift med Hilda (født Tostrup Knudsen) (1915–1995). De bodde etter 1945 nær Borgestad og fikk fire barn. I 1948 etablerte han, samt eide og ledet, en norsk sponplatefabrikk i Porsgrunn, senere omdannet til fabrikken Grenland Pappemballasje AS. Etter krigen var han også major og distriktssjef for Heimevernet til 1956. Qvenild var formann i Telemark Fuglehundklubb og Skien Klubselskap.
Det står en portrettbyste av Qvenild på Borgestad. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats.