| Arthur Currie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1875 Napperton | ||
| Død | 30. nov. 1933 (57 år) Montréal | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | University of Toronto Strathroy District Collegiate Institute | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Gravlagt | Mount Royal Cemetery | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Følgesvenn av Order of the Bath (1918)
Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1917) Kommandør av Æreslegionen (1915) Storoffiser av Kroneordenen (1918) Croix de Guerre (1918) Army Distinguished Service Medal (1919) Croix de guerre 1914–1918 Knight Companion (1917) Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1919) Mentioned in Despatches Person of National Historic Significance | ||
Arthur William Currie (født 5. desember 1875, død 30. november 1933) var en høytstående kanadisk general og den første kanadiske sjefen for den kanadiske hæren i Frankrike under første verdenskrig. Han hadde den unike utmerkelsen å starte sin militære karriere på det aller nederste trinnet som militsskytter før krigen, før han klatret i gradene og ble den første kanadiske kommandanten for Canadian Expeditionary Force. Curries suksess var basert på hans evne til raskt å tilpasse brigadetaktikk til kravene i skyttergravskrigføring, ved å bruke faste operasjoner og taktikker som «bite-and-hold», med fokus på å erobre små terrengstykker og sikre dem mot motangrep. Denne tilnærmingen minimerte sløsende tap. Han regnes generelt for å være blant de dyktigste kommandørene på vestfronten, og en av de beste kommandørene i kanadisk militærhistorie.
Currie begynte sin militære karriere i 1897 som deltidssoldat i den kanadiske militsen, samtidig som han tjente til livets opphold som lærer og senere som forsikringsselger og eiendomsspekulant. Currie steg raskt i gradene: han ble utnevnt til offiser i 1900, forfremmet til kaptein i 1901, deretter major i 1906 og ble kommandør for artilleriregimentet i 1909. I 1913 aksepterte Currie kommandoen over det nyopprettede 50. regiment Gordon Highlanders of Canada. Etter et eiendomskrakk i Victoria havnet Currie i gjeld og underslo ti tusen dollar øremerket regimentsuniformer inn på sine personlige kontoer for å betale ned gjelden sin.
Da første verdenskrig brøt ut, utnevnte den kanadiske milits- og forsvarsministeren Sam Hughes Currie til kommandør for den andre kanadiske brigaden. Etter det andre slaget ved Ypres ble Currie forfremmet til generalmajor og kommandør for den første kanadiske divisjonen. Etter slaget ved Vimy Ridge ble den kanadiske korpskommandanten Julian Byng forfremmet til general, og Currie, kommandanten for den første kanadiske divisjonen, ble forfremmet til generalløytnant og overtok kommandoen over det kanadiske korpset. Da han kom tilbake til Canada, ble Currie forfremmet til general og ble utnevnt til generalinspektør for den kanadiske hæren. Selv om han bare hadde videregående skole, ble Currie rektor og visekansler ved McGill University i 1920, og hadde denne stillingen til sin død i 1933.
I henhold til Canadian War Museum var Currie:
«ingen karismatisk leder og hadde ingen enkel vei med soldatene sine. Men hans forståelse av viktigheten av forberedelser før kamp og det begrensede «faste» angrepet for å «bite og holde» fiendens posisjoner, stammet fra oppriktig bekymring over den unødvendige ofringen av liv i nytteløse frontalangrep. Han studerte nøye lærdommene fra nylige kamper og forsøkte å implementere dem i styrkene under hans kommando.»