Astraios

Astraios
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Ἀστραῖος
Foreldre		Eurybia og Krios
Søsken		Perses, Pallas
Make		Eos
Barn		Anemoiene, (Boreas, Zefyros, Notos og Auros), Astra Planeta (Phainon, Phaethon, Pyroeis, Hesperos, Stilbon), Astraea
Aspekt		Skumringen
Bosted		Tartaros
Tekster		Hesiod: Theogonien

Astraios (gresk: Ἀστραῖος, «fra stjernene») var i gresk mytologi en av andre generasjons titaner og han var sønn av titanen Krios og hans halvsøster Eurybia.

Da Eurybia, den edle gudinnen, lå sammen med Kreios,

fødte hun senere Pallas, den store Astraios og Perses,

han som var fremst av dem alle i innsiktsfull visdom og kunnskap.

Historikeren Gaius Julius Hyginus hevder at Astraios nedstammet direkte fra Gaia og Tartaros og ble referert til som en av de mytologiske gigantene

I mytologien

Astraios var guden for skumringen, og passende nok ble han «gift» med Eos, gudinnen for soloppgangen. De fikk en rekke barn som ble assosiert med himmelen om aftenen og morgengryet. Blant barna var de fire anemoiene (vindgudene) Boreas, Zefyros, Notos og Auros. De var også foreldre til de fem «Astra planeta», det er de fem planetene som var synlige for antikkens astronomer: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

Så ble den Gryfødte mor til den stjernen som varsler om daggry

samt til de tindrende stjerner kranset om Himmelens hvelving.

Noen kilder nevner også datteren Astraia («stjernejomfruen») som var gudinne for uskyldigheten og noen ganger rettferdigheten.

Referanser

Kilder

• Hesiod (2014). Thegonien. Gyldendal. ISBN 978-82-05-44660-1. 
• Gaius Julius Hyginus. «Fabulae». Theoi.com.