| Augo Lynge | |||
|---|---|---|---|
| Født | Augustinus Telev Nis Lynge 16. okt. 1899  Qeqertarsuatsiaat | ||
| Død | 30. jan. 1959 (59 år) Kapp Farvel | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, lærer | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Augustinus Telev Nis Lynge (1899–1959), kjent som Augo Lynge, var en grønlandsk politiker, dikter, lærer og forfatter.
Han var et av Grønlands to første medlemmer av det danske Folketinget.
Augo var sønn av Pavia og Bendthea Lynge. Han var gift med Ketura, sammen fikk de 7 barn; Lise, Martha, John, Marie, Astrid, Lars og Kunuk. Han hadde til sammen fem søsken; Rosa, Vilhelm, Agnete, Marie og Magdaline.
I 1921 gikk han ferdig sin kateket- og lærereksamen i Godthåb. Han tok senere flere kurs; ved Jelling Seminarium 1923–1924, Københavns Seminarium 1923–1924 og Danmarks Lærerhøjskole 1933–1934.
Augo Lynge startet sin yrkeskarriere som lærer på Grønland i 1924. Fra 1930 underviste han på Godthåb seminarium.
Etter hvert startet hans politiske karriere med første politiske verv i Godthåb kommuneråd 1930–1942. Fra 1939 av satt han i Grønlandsutvalget i Riksdagen i flere perioder. Fra 1951 til 1955 satt han i Grønlands Landsråd.
Sammen med Fredrik Lynge var Augo de første grønlandske representantene i det danske Folketinget. Denne merkedagen var 6. oktober 1953, da det nyvalgte Folketinget holdt sitt åpningsmøte.
I 1941 stiftet han ungdomsforeningen Nunavta qitornai.
Danmarks stolthet, grønlandsskipet M/S «Hans Hedtoft», startet sin jomfrutur fra København 7. januar 1959. Båten anløp først Julianehåb, deretter Godthåb, Holsteinsborg og Sukkertoppen, før den skulle returnere til København fra Julianehåb. Hjemturen startet 19. januar klokka 21:15. Augo Lynge var en av de 95 om bord.
Om lag 20 nautiske mil (37 km) syd for Kapp Farvel støtte båten på et isfjell. I likhet med «Titanic» skulle ikke MS «Hans Hedtoft» kunne synke. Dette viste seg imidlertid ikke å holde stikk, og båten sank 30. januar. Alle om bord omkom: 55 passasjerer og en besetning på 40.
Lynge hadde vært blant de argeste motstandere av vinterseilas på Grønland med passasjerer, og kjempet mot det i Folketinget. Men da skipet seilte, var han nødt til å bli med. Også 16 tonn med uerstattelig kulturarv underveis til Rigsarkivet i Danmark forsvant i dypet.
Forliset førte til helt ødeleggende avsløringer. Mannen bak «M/S Hans Hedtoft» var den tidligere grønlandsminister Johannes Kjærbøl, som innbitt gikk inn for vinterseilas til Grønland med passasjerer. Han la i bordet en erklæring fra kapteinene Den Kongelige Grønlandske Handel, som offisielt gikk god for slike seilaser, om de kunne foretas med høyteknologiske skip. Slik fikk Kjærbøl igjennom at «M/S Hans Hedtoft» ble bygd og sjøsatt. Men nå viste det seg at kapteinene tvert om enstemmig hadde frarådet vinterseilas med passasjerer. Når de først hadde sagt det motsatte, skyldtes dette angivelig at Kjærbøl hadde truet dem. Det ble forsøkt å åpne to riksrettssaker mot ham, med Erik Ninn-Hansen som en av pådriverne. Dette mislyktes, men iallfall fikk man igjennom «ministeransvarlighetsloven». Ironisk nok var det den Erik Ninn-Hansen selv ble dømt etter, 30 år senere, som den første noen gang. Etter tre kvarter tok maskinrommet inn vann, og radioantennen var skadet i kollisjonen, slik at det var vanskelig å tyde morsesignalene fra skipet. Trolig lette den vesttyske tråleren «Johannes Krüss» derfor i feil område, uten å se annet enn snødrevet og høye bølger i stormen.
I tillegg ga han ut flere lærebøker i zoologi, geografi og grønlandsk.
