| August Conrady | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. apr. 1864 Wiesbaden | ||
| Død | 4. juni 1925 (61 år) Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, filolog, sinolog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Barn | Anna-Babette Conrady-Erkes | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1916–; ordinær medlem) | ||
August Conrady (født 1864 i Wiesbaden i Tyskland, død 1925) var en tysk sinolog og lingvist. Fra 1897 var han professor ved Universitetet i Leipzig.
Conrady studerte først klassisk filologi, sanskrit og sammenlignende lingvistikk; han gikk senere over til tibetansk, og derfra til kinesisk.
Han fremsatte i 1896 forskningsfunn om sammenhenget mellom forstavelser og toner i sino-tibetanske språk, i verket Eine Indo-Chinesische Causativ-Denominativ-Bildung und ihr Zusammenhang mit den Tonaccenten (1896).
Han ble etterhvert professor i sinologi i Leipzig, hadde blant sine studenter fremtidige ledende sinologer som Gustav Haloun, Otto Maenchen-Helfen, Lin Yutang, Bruno Schindler og sin egen nevø og etterfølger i Leipzig, Eduard Erkes.
I 1916 fremsatte han teorien om et opprinnelig slektskap mellem austriske og sino-tibetanske språk. Materialer fra dansken Kurt Wulff inngikk delvis i Conradys utbygning av teorien, og Wulff fortsatte Conradys arbeid på dette felt.