| August Mortensen | |||
|---|---|---|---|
 August Mortensen, foto 1910. | |||
| Født | 9. mars 1860 | ||
| Død | 8. des. 1928 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Bernt August Mortensen (født i Christiania 9. mars 1860, død i Oslo 8. desember 1928) var en norsk typograf, redaktør, trykkerihistoriker og faglærer.
August Mortensen var sønn av ugifte Inger Olsen, som var kommet til Christiania for å arbeide på Seilduksfabrikken. Hun ble gravid med Peter Mortensen, som hadde etablert eget verksted som korkfabrikant i Christiania. August kom således til å vokse opp med sin enslige mor i Øvregate 6 i Kristiania. Etter konfirmasjonen kom han i håndverkerlære og ble typograf. Som nyutdannet var August Mortensen ved Folketellingen i 1875 bosatt i Korsgate 25.
22. mars 1885 ble han gift med Marthe Marie Christoffersen Kolby (f. 5. april 1862, d. 7. september 1944), som var datter av en selveier og skredder fra Ullensaker. De flyttet inn i Markveien 25, og hans mor ble boende sammen med dem så lenge hun levde. I perioden 1888-1893 bodde de i Motzfeldts gate 20.
Ekteparet fikk fem barn;
Det later til at det fysisk anstrengende arbeidet som typograf skapte problemer for August Mortensen, men han var stolt av sitt yrke, og hadde sans for trykkerifagets historie. Som medarbeider, og fra 1896 som redaktør for månedsbladet Nordisk Trykkeritidende, en stilling han overtok da den forrige redaktøren, Olav Bergenn, brått døde.
Som flittig skrivende redaktør viste det seg at Mortensen var minst like opptatt av fagets historie og dens pionerer, som av samtidens oppfinnelser og nyvinninger innenfor fagfeltet. I Nordisk Trykkeritidende publiserte han således flere lange serier om trykkerihistorien. I 1897 startet han både en serie om «Ældre og Nyere Reproduktionsmetoder» og ga en fyldig stipendieberetning, hvor han beskrev alle de trykkerier og utstillinger han hadde besøkt for midlene som var stilt ham til rådighet. Bladet viste eksempler på hva norske trykkerier var i stand til å utføre både av fargetrykk og design, men med økonomien gikk det ikke fullt så bra, og så ble det fra nr.8 – 1899 en midlertidig stans i utgivelsene.
I 1899 forfattet også Mortensen, sammen med Lars Gustav Børresen (13/4 1868–17/6 1938) og Nils Jul-Larsen (11/11 1860–11/7 1940) revyen «Kometen kommer». Men dette var kun for å gi inntekter for typografenes Rekonvalescenthjem på Hadeland. Under basaren underholdt den danske sangerinnen Mary Engelsen, akkompagnert av cellisten van der Beuge, og assistert av typografkoret, mens revyen gjorde stormende lykke. Foruten «Kometen kommer», hadde Johs. Dehn også instruert stykket «Gjengangere fra 1899» skrevet av Olaf Almqvist (Jul-Larsen 1922:196).
Revyteksten var altså kun for å skaffe inntekter til feriehjemmet, og av rent økonomiske grunner måtte familien ved århundreskiftet skaffe seg et nokså beskjedent husvære i Grønlandsleiret 20, hvor Marie dessuten startet syforretning for å hjelpe på finansene.
7. februar 1900 gikk Den norske Trykkeriforening med på å gjøre Nordisk Trykkeritidende til organ for dem. August Mortensen ble gjeninnsatt som redaktør med en årslønn på 1200 kroner, og månedsbladet kunne igjen begynne å utkomme. Mortensen kvitterte for tilliten med fortløpende å publisere en bredt anlagt artikkelserie, under tittelen «Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge». Han startet serien i 1901 og fortsatte helt til 1908.
Av sviktende helse ga August Mortensen i 1909 fra seg redaktøransvaret for i stedet å innta en post som lærer ved boktrykkernes fagskole, Den Tekniske Fagskolen i Kristiania.
Ved Kristiania Boktrykkerforenings fest i Grand Hotels rokokkosal 1. april 1911 ble Mortensen og flere andre medlemmer hedret med mottakelse av «ordenstegn, diplom, divisorslag og trompetstød samt foreningens umiddelbare hyllest». Anders Tandberg Grøndahl (f. 3/3 1872) og Chr. Thorvaldsen ble utnevnt til «kommandør av 1ste grad», Morten Johansen og Albert Gerhard Lykseth (26/12 1866–17/12 1919) til «kommandør av 2den Grad», og Jens Kristian Myklebust (13/5 1866–1/1 1943) og August Mortensen til riddere. Diktet som «Aug. Mortensen, ridder» mottok lød:
|
Du skrev og skrev i bladet, |
Omkring 1910 var familien Mortensen flyttet til et forstadshus med adressen Grønlandsleiret 26. Her bodde de fremdeles ved den kommunale tellingen i 1923, og nå var husfaren var nå blitt fullstendig arbeidsufør og sto oppført som «invalid».
I anledning Kristiania Boktrykkerforenings 50-årsjubileum i 1909 kom ideen opp om å opprette et Norsk Trykkerimuseum. Mortensen var blant initiativtakerne og sto oppført blant dem som undertegnet innbydelsesskrivet. Da Bogtrykkerforeningen ga sin tilslutning til planene, ble Mortensen foreningens sekretær.
August Mortensen passet også på gjennom Nordisk Trykkeritidende å oppfordre sine kolleger til å bidra med hva de kunne avse av eldre trykkerigjenstander. Alt ved utgangen av 1910 omfattet samlingen av trykkerimaskiner og diverse typografiverktøy mer enn 400 registreringer, men da det ikke var mulig å oppdrive egnede lokaler ble alle eiendelene i 1916 lagret på Norsk Folkemuseum. I 1927 fikk Norsk Boktrykkermuseum sin en egen utstilling på Bygdøy, men med dette ble gjenstandene innlemmet som del av Norsk Folkemuseum.
