| Ava av Melk | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1060 Niederösterreich | ||
| Død | 7. feb. 1127 Klein-Wien | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, innmurt, teolog, eremitt | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Språk | Tysk | ||
Ava av Melk (eller Frau Ava, Ava av Göttweig eller bare Ava; født rundt 1060; død sannsynligvis 7. februar 1127 ved Melk eller i Klein-Wien ved Göttweig) er den tidligste kvinnelige tyskspråklige dikteren som er kjent ved navn. Ava skrev på middelhøytysk.
Ava av Melk levde først et verdslig liv, var gift og hadde sønnene Hartmann og Heinrich, men ble enke og gikk sent i livet i kloster. Sønnene, som sannsynligvis var geistlige, hjalp moren med hennes religiøse diktning. Ved slutten av diktet Das Jüngste Gericht nevner hun dem, og det kommer frem at bare en av dem er i live når hun skriver (jfr. «unde dem einen, der noch lebet»). Originaltekst og oversettelse til moderne tysk:
Dizze buoch dihtôte zweier chinde muoter. |
Diese Bücher dichtet die Mutter zweier Kinder, |
I sin diktning brukte Ava Beda, Rabanus Maurus og Alkuins bibelkommentarer, Adsos Libellus de Antichristo eller hans latinske kilder, og annet. Diktene kretser rundt tema som vekst, virke og slutten for den kristne kirke. Hun tok i bruk tekster fra de apokryfe skrifter og motiver som ikke finnes i Bibelen, men som var populære i hennes samtid og som har vært det siden; for eksempel oksen og eselet ved Kristi krybbe.
Dikteren Ava blir vanligvis identifisert som en «Ava inclusa» som er omtalt i flere nekrologer fra 1127, blant annet i Stift Melk. Dersom identifiseringen er korrekt kan man gå ut fra at hun gikk inn i det nederøsterrikske benediktinerklosteret i Göttweig ved Krems eller i klosteret i Melk.
I Klein-Wien ved Göttweig står det et tårn som blir kalt «Avaturm».