Azulejo

Et eksempel på azulejos på en fasade i Funchal
Verket Lisboa i tusen farger ble laget av portugisiske Paolo Ferreira (1911-1999) og utstilt på den portugisiske paviljongen under Verdensutstillingen i Paris i 1937. I dag befinner det seg i azulejos-museet i Lisboa.

Azulejos er dekorative, keramiske fliser som brukes i Portugal, Spania og Brasil, samt i andre tidligere spanske eller portugisiske kolonier, som dekorasjon og kunstform. Flisene kan være ensfargede eller dekorert i abstrakte eller figurative mønstre; overflaten kan være glatt eller i relieff.

Flisene brukes på både innvendige vegger og yttervegger i kirker, palasser, hus og andre bygninger. De kan også finnes i hager, parker og togstasjoner.

Azulejos brukes til utsmykking av en bygning, det kan være geometriske mønstre eller bilder. Temaene i bildene varierer fra enkle blomster og planter til omfattende bilder av historiske hendelser, mytiske scener og religiøse scener, blant annet.

Portugal har i Lisboa et nasjonalt museum for fliser (portugisisk: Museu Nacional do Azulejo) i det tidligere klosteret Convento de Madre de Deus.

Historie

Opprinnelse

Det klassiske materialet for fliser, fajanse, har sin opprinnelse i de glaserte mursteinsveggflisene som ble produsert i Egypt fra rundt 4000 f.Kr. og senere i Assyria, Babylonia og Persia. Bruken av fliser spredte seg via de islamske kulturene til Europa i middelalderen. Eksempler på tidlig bruk av fliser finnes i det elamittiske tempelet i Chogha Zanbil, som dateres tilbake til det 13. århundre f.Kr.

Dekorativ fliskunst på den iberiske halvøy

Fra det syvende århundre erobret maurerne en del av den iberiske halvøy og kalte den al-Andalus. I løpet av denne perioden introduserte maurerne også kunsten å male polerte fliser til området som nå er Spania. Eksempler på det overdådige ornamentale flisarbeidet fra perioden finnes i arkitekturen til det tidligere Córdoba-kalifatet og Emiratet Granada. Bruken av azulejos erstattet gradvis den romerske mosaikken. Takket være moriskene ble bruken av dekorativ flislegging bevart i det kristne Spania som en del av mudejarstilen, og spredte seg til andre deler av Europa fra det trettende århundre og utover. Fra omtrent 1500 og utover ble dekorativ fliskunst introdusert i Portugal. Etter et besøk i Spania ble den daværende kongen av Portugal så imponert over flisleggingen at han også ønsket å bringe den til Portugal. Sintras nasjonalpalass er en av de første portugisiske bygningene med en rik bruk av azulejos.

Fra det syttende århundre og utover blomstret dekorativ flislegging også i Nederland. På nederlandske fliser ble enkle figurer vanligvis malt i forskjellige nyanser av koboltblått på hvit bakgrunn. Nederlandske fliser var svært populære i Portugal, og det var en blomstrende handel mellom de to landene. Nederlandske fliser hadde tradisjonelt ett bilde per flis, mens portugiserne elsket store tablåer. Fra midten av det tjuende århundre ble store veggtablåer av azulejos laget i Spania og Portugal for reklameformål.

Bildegalleri

Se også:

Referanser

  1. ↑ Grønvold, Magnus (1957). Norsk-spansk. Spansk-norsk =. Oslo: Damm. s. 105.
  2. 1 2 Miller, Judith (2002). Skattejakt i Europa. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203226388.
  3. ↑ Godsk, Frede (2005). Turen går til Spania. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203231616.
  4. ↑ Riisnæs, Jens A. (2003). Verdens viktigste byer. Oslo: Kagge. ISBN 8248903443.
  5. ↑ Boulton, Susie (2002). Lisboa. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8205289190.
  6. ↑ «THE HISTORY OF CERAMIC TILES YOU SHOULD KNOW». www.uniquetiles.com (på engelsk). 12. mars 2022. Besøkt 17. september 2025.
  7. 1 2 «Azulejos: gallery and history of handmade Portuguese and Spanish tiles». www.azulejos.fr. Besøkt 17. september 2025.
  8. ↑ Bloom, Jonathan Max (2020). Architecture of the Islamic west: North Africa and the Iberian Peninsula, 700-1800. New Haven (Conn.): Yale university press. ISBN 978-0-300-21870-1.

Eksterne lenker