Utryddelse

Geirfuglen ble trolig jaktet til utryddelse av våre forfedre. Den siste sikre observasjonen skjedde på Newfoundlandsbankene i 1852.

Utryddelse, utdøing eller utdøen er uttrykk som definerer tap av hele arter av liv, enten det er dyr eller planter. Den geologiske jordhistorien viser at de aller fleste arter på kloden vår dør ut. Når utdøing av mange arter skjer raskt (sett i geologisk perspektiv kan titusener og hundretusener av år være raskt) og er svært omfattende kalles det masseutryddelse. Utdøing er imidlertid en naturlig prosess når nye livsformer oppstår, og gamle forsvinner, i det nye former besetter nye økologiske nisjer.

I verdenssammenheng blir artens status med hensyn til utryddelse overvåket av IUCN, som utgir og oppdaterer IUCNs rødliste kontinuerlig. I tillegg har Evolutionarily Distinct and Globally Endangered fokusert spesielt på truede arter av dyr som representerer en unik og betydelig del av artenes evolusjonære historie.

I 2016 hevdet Ivar Myklebust (direktør i Artsdatabanken) og Hans K. Stenøien (professor ved NTNU-Vitenskapsmuseet) at, verdens arter utryddes 1 000 ganger raskere enn det som er naturlig, og at, dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester, i en kronikk på forskning.no.

I en banebrytende ny studie, publisert i den renommerte vitenskapelige journalen PNAS, hevder forskerne, at klodens biomasse har blitt forrykket, herunder at menneskeheten har ødelagt 83 prosent av alt liv, til tross for at verdens 7,6 milliarder mennesker kun utgjør 0,01 prosent av alt liv på planeten vår. Studien viser også, at 60 prosent av alle pattedyr på kloden er husdyr, for det meste storfe og gris. Menneskene utgjør selv cirka 36 prosent, mens ville dyr kun utgjør cirka fire prosent. Selv tamfugler (som tamhøns og tamgjess med flere) er mer tallrike enn ville fugler.

Utryddelsesrate

Utryddelsesrate (E/MSY), også kalt utdøingsrate, er hastigheten som arter forsvinner med over en gitt tidsperiode. Den uttrykkes vanligvis som antall arter som dør ut per million arter per år (E/MSY følger av eng. Extinctions per Million Species–Years = utryddelser per million art–år). Det vil si at, om det finnes 1 million arter på jorden, og 1 art dør ut i løpet av ett år, er utryddelsesraten 1 E/MSY.

Bakgrunnsutryddelse

Bakgrunnsutryddelsen (bakgrunnsnivået, bakgrunnsraten) er den naturlige utdøingen. Gjennom mesteparten av jordens historie har den naturlige bakgrunnsutryddelsen ligget på omtrent 0,1–1 E/MSY. Det betyr at uten store katastrofer ville omtrent 0,1–1 art per million arter dø ut hvert år. Under masseutryddelser stiger derfor utryddelsesraten dramatisk og kan bli hundrevis eller tusenvis av ganger høyere enn bakgrunnsnivået.

Utryddelser i senere tid

Man regner med at menneskelig aktivitet har ført til utdøing av mer enn 800 arter de siste 500 årene. Tradisjonelt har isolerte arter på øyer og øygrupper vært mest utsatt, men i de to siste tiårene har imidlertid kontinentale arter vært like utsatte, og vandreduens utryddelse er også et bevis for at selv svært tallrike arter raskt kan forsvinne. Fra et anslått antall på 5–8 milliarder før innvandringen til Amerika tok til, tok det kun et par århundrer til den siste ville dua ble skutt i år 1900. Arten døde imidlertid ut med dua «Martha», som levde i fangenskap i Cincinnati Zoo, Ohio, og døde der i 1914.

Tilsvarende scenarier har gjentatt seg over hele kloden, om enn ikke i samme skala. Blant større dyr og på våre breddegrader gikk geirfuglen tapt på grunn av jakt. Den siste tasmanske tigeren døde ut i fangenskap i Hobart Zoo på Tasmania den 7. september i 1936. Dronten på Mauritius døde ut rundt år 1681, kun cirka 175 år etter at den først ble oppdaget. Både kaspitiger og javatiger ble utryddet tidlig på 1970-tallet. Stellersjøku ble oppdaget av en russisk ekspedisjon i 1741, men forsvant igjen (for godt) i løpet av kun 27 år. Bubal var ei nordafrikansk antilope som ble jaktet til utryddelse av europeiske jegere midt på 1900-tallet.

Et oppslag i HBW Alive, verdens største ornitologisk encyklopedi, viser at 157 arter av fugler har blitt utryddet i moderne tid, og blant disse var det 24 arter med riksefugler (Rallidae), 17 arter med duer (Columbidae), 17 arter med finker (Fringillidae), og 15 arter med parakitter (Psittacidae).

Masseutryddelse

Dinosaurenes utryddelse fulgte trolig etter et voldsomt asteroidenedslag på Yucatánhalvøya for omkring 66–65 millioner år siden.

Masseutryddelser er hendelser som rammer et stort antall arter eller grupper av arter samtidig. Utryddelsene pågår gjerne over titusener, hundretusener eller til og med millioner av år og gir dramatiske følger for livet på jorden. Det er bevis for fem store masseutryddelser i jordens fortid, hvorav kritt-paleogen-utryddelsen for cirka 66–65 millioner år siden kanskje er mest kjent, fordi den utryddet dinosaurene. Utryddelsen fulgte trolig etter et voldsomt asteroidenedslag på Yucatánhalvøya i Mexico, i dag kjent som Chicxulubkrateret.

Noen er av den mening, at kloden vår i øyeblikket gjennomgår den 6. store masseutryddelsen, og denne gang er den menneskeskapt.. Og det er etter hvert mange vitenskapelige studier som støtter disse uttalelsene, ikke minst den banebrytende studien til Bar-On, Phillips & Milo (2018).

Lokalutryddelse

Utryddelse kan også skje på lokalplanet, når en art ikke lenger er å finne i områder den naturlig har tilhørt. Årsakene til dette kan være mange, som at habitatet drastisk endrer karakter. Dette skjer blant annet når store områder blir avskoget, etter nybrott for landbruks- eller bosettingsformål, og etter drenering av våtmarksområder. Fragmentering er også en viktig årsak til utryddelse, noe som gjerne følger av avskoging, nybrott og drenering.

I henhold til Henriksen & Hilmo (2015) er 114 arter antatt å ha dødd ut fra Norge siden år 1800, og har blitt plassert på Norsk rødliste for arter under kategorien regionalt utdødd.

Pseudoutryddelse

Planter og dyr kan også endres i henhold til evolusjonsteorien som ble fremsatt av Charles Darwin, slik at de ikke lenger likner den originale arten de utviklet seg fra. Da får de et nytt artsnavn, og den gamle arten anses som utdødd. Et eksempel er Homo erectus, en vidt utbredt tidligere art av mennesker som har gitt opphav til det moderne mennesket. H. erectus er derved ikke utdødd i streng forstand (siden etterkommerne fortsatt eksisterer). En slik utryddelse kalles en pseudoutryddelse eller pseudoutdøen.

Se også

Referanser

  1. ↑ Petersen, Ævar (1995). «Brot úr sögu geirfuglsins». Náttúrufræðingurinn (på islandsk). 65 (1–2): 53–66. ISSN 0369-5921.
  2. ↑ Halliday, T.R. (1979). «The Great Auk». Oceans (på engelsk) (12): 27–31.
  3. ↑ Ivar Myklebust og Hans K. Stenøien (August 12. 2016) Kronikk: Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. forskning.no. Besøkt 2018-07-08
  4. 1 2 Bar-On, Y. M., Phillips, R., & Milo, R. (2018). The biomass distribution on Earth. Proceedings of the National Academy of Sciences, 201711842. https://doi.org/10.1073/pnas.1711842115
  5. 1 2 Pimm, S.L., Russell, G.J., Gittleman, J.L. & Brooks, T.M. (1995). The future of biodiversity. Science, 269(5222), 347-350. https://doi.org/10.1126/science.269.5222.347
  6. 1 2 Ceballos, G., Ehrlich, P.R. & Dirzo, R. (2017). Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines. PNAS, 114(30), E6089-E6096. https://doi.org/10.1073/pnas.1704949114
  7. ↑ Blockstein, D.E. & Tordoff, H.B. (1985) Gone forever: a contemporary look at the extinction of the Passenger Pigeon. Amer. Birds 39(5): 845–851.
  8. ↑ Wilcove, D. (1989) In memory of Martha and her kind. Audubon 91: 52–55.
  9. ↑ Schulte, Peter (5. mars 2010). «The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary». Science. 327 (5970): 1214–1218. PMID 20203042. doi:10.1126/science.1177265. Besøkt 8. mars 2010.
  10. ↑ NatGeo (udatert) Mass Extinctions. National Geographic, besøkt 2018-07-08
  11. ↑ Paul R Ehrlich (2017) You don’t need a scientist to know what’s causing the sixth mass extinction. The Guardian, 11 Jul 2017. Besøkt 2018-07-08
  12. ↑ Tilman, D., Clark, M., Williams, D. R., Kimmel, K., Polasky, S., & Packer, C. (2017). Future threats to biodiversity and pathways to their prevention. Nature, 546(7656), 73. doi:10.1038/nature22900
  13. ↑ Henriksen S og Hilmo O (2015) Utdødde arter i Norge. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/UtdoddeArter Arkivert 8. juli 2018 hos Wayback Machine.>. Nedlastet 2018-07-08.
  14. ↑ Allaby, Michael (2014). A Dictionary of Zoology (4th utg.). Oxford University Press. ISBN 9780199684274.

Eksterne lenker