Historie
Under den polsk-sovjetiske krig ble byen gjenvunnet av Polen fra Sovjetunionen. I 1919 fikk Baranavitsjy byrettigheter. I 1921 hadde byen i overkant av 11 000 innbyggere (67% jøder og resten var for det meste polakker, belarusere og russere). På 1920-tallet begynte byen å vokse og ble raskt et viktig senter for handel i regionen. I 1939 hadde byen nesten 30 000 innbyggere og var den viktigste byen i den polske provinsen Nowogródek voivodskap.
Rett etter starten av andre verdenskrig i 1939 blei byen okkupert av Sovjetunionen som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten. Byens jødiske befolkning gikk fra 9 000 til 12 000 på grunn av jødiske flyktninger fra det tyskokkuperte Polen. Da tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941 under navnet Operasjon Barbarossa, ble byen erobret av Wehrmacht den 25. juni 1941. I august samme år ble det opprettet en getto i byen med i overkant av 12 000 jøder. Jødene levde i dårlige kår i gettoen. Mellom 4. mars og 14. desember 1942 blei hele den jødiske befolkningen i gettoen transportert til forskjellige konsentrasjonsleirer og drept i gasskamrene. Bare 250 av de 12 000 jødene som var i byen under andre verdenskrig overlevde.
Byen ble frigjort fra tyskerne den 6. juli 1944 av den røde armé. Etter krigen ble store deler av den polske befolkningen i byen utvist til Sibir og Kasakhstan. Etter krigen ble byen en del av den belarusiske SSR som var en provins i Sovjetunionen. I 1991 ble byen en del av det uavhengige Belarus.
.jpg)
Belarus
