| Barbara Ehrenreich | |||
|---|---|---|---|
| Født | Barbara Alexander 26. aug. 1941 Butte | ||
| Død | 1. sep. 2022 Alexandria | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, historiker, romanforfatter, essayist, fredsaktivist, politiker, immunolog, kommentator, forfatter, politisk aktivist, feminist, sakprosaforfatter, naturviter | ||
| Utdannet ved | Reed College Rockefeller University | ||
| Ektefelle(r) | John Ehrenreich (1966–1977; avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Barn | Rosa Brooks Ben Ehrenreich | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Democratic Socialists of America | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1998)
Årets humanist (1998) Four Freedoms Award – Freedom from Want Erasmusprisen (2018) Eugene V. Debs Award (2007) The Hillman Prize for Magazine Journalism (2000) | ||
Barbara Ehrenreich (født Barbara Alexander; 1941–2022) var en amerikansk journalist og publisist. Ehrenreich var i sin virksomhet særlig opptatt av arbeidsmarkedet, helsetjenesten, fattigdom og kvinners stilling.
Barbara Alexander var datter av Isabelle (født Oxley) og Ben Howes Alexander i Butte. I et intervju til det amerikanske fjernsynsselskapet C-SPAN karakteriserte hun sine foreldre som sterke fagforeningsfolk med to familiebud: Du skal aldri være streikebryter, og aldri stemme republikansk. I en tale i 1999 kalte Ehrenreich seg selv som en fjerdegenerasjons ateist.
Sakprosaboken Nickel and Dimed: On (Not) Getting By In America (2001) ble på mange måter et gjennombrudd i hennes karriere, ved at hun nådde ut til nye lesergrupper både i hjemlandet og i andre deler av verden. I boken beskriver hun hvordan hun reiste rundt i USA og forsøkte å klare seg på det hun kunne tjene i de absolutt lavest lønnede yrkene i ulike delstater. Hun arbeidet blant annet som stuepike på et motell og som vaskehjelp. Konklusjonen hennes var at det var nærmest umulig for innbyggere i USA som lever under fattigdomsgrensen, å klare seg på lønnen fra én fulltidsjobb, og likeledes at det var nær umulig for denne delen av befolkningen å klare å tjene nok penger til å forbedre sine egne levekår. Det fremgikk også at særlig mange kvinner og innvandrere satt fast i en tilværelse der utsiktene til et bedre liv med et minstemål av økonomisk trygghet og forutsigbarhet var ikke-eksisterende.[trenger referanse]
I 2003 ga hun ut boken Global Woman: Nannies, Maids, and Sex Workers in the New Economy der hun utforsket denne tematikken videre.
I 2009 kom boken Bright-Sided: How the Relentless Promotion of Positive Thinking has Undermined America. Den skrev hun etter å ha fått en kreftdiagnose og ha blitt overøst med oppfordringer om å «tenke positivt» og på den måten overvinne kreften, eller i det minste bidra til å kurere den. Ehrenreich tok sterkt avstand fra denne typen «magisk tenkning», som hun opplevde som ikke bare irrasjonell, men direkte samfunnsskadelig fordi den la ansvaret for sykdom og annen motgang over på enkeltpersonen som ble rammet.[trenger referanse]