
Behemot er en flertallsform av hebraisk behemah («beist», «dyr»), en skapning nevnt i Jobs bok i Det gamle testamente. Mens -ot på hebraisk er endelse på hunkjønnsord i flertall, er problemet at Bibelen omtaler Behemot som «han».
Behemot er tolket som en flodhest, men dette stemmer dårlig med beskrivelsen Gud gir av ham i Jobs bok: «Se Behemot...Fjellene gir den føde, alle villdyrene leker der.» Flodhester ferdes ikke i fjell.
I Enoks bok, 60. kapittel gjengis en skapelsesmyte der uhyret Behemot er hannen som holdt til i en svær villmark, øst for hagen hvor de utvalgte bor. Hans kvinnelige motpart er uhyret Leviatan, som holdt til i havdypene.

I apokryfene er Behemot et mytologisk dyr, skapt på den femte dag samtidig med Leviatan. Begge skal ha spilt en sentral rolle i «ofiternes» gnostiske system. Imidlertid er det mulig at disse «ofiterne» («slangedyrkerne») var et rent påfunn av Hippolytus av Roma. Med «ofiter» kan han ha ment folk som drev med det han regnet som kjetterske spekulasjoner om staven Moses brukte, som forvandlet seg til en slange og tilbake til stav igjen, slik det beskrives i Andre Mosebok kap. 4: «Herren sa til ham: «Hva har du i hånden?» «En stav», svarte han. «Kast den på jorden!» sa han. Og Moses kastet den på jorden. Da ble staven til en slange, og Moses flyktet for den. Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.»
Ifølge en jødisk legende er Behemot, Leviatan og fuglen Ziz uhyrer som redder verden på dommens dag.
Teksten i Jobs bok:
I romanen Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov heter katten Behemot.