Berit Hilmo

Berit Hilmo
Født1764Rediger på Wikidata
Død1859Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseTekstilkunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Åkle i dobbeltvev fra Tydal, Trøndelag, med vevd innskrift: ST FØD 1813 D 19 MAI/ AAR 1828 NO 279. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1899-0226.
Åkle vevet i dobbeltvev av Berit Hilmo i 1835. Det har kommet fra Tydal i Trøndelag. Innskriften GOS BLD AAR 1835 NO 428 forteller at det er vevet til Ole Gudmundsen Hilmo og Berte Larsdatter. Foto Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum, NF.1910-0433.

Berit Hilmo (1764–1859) var en åkleveverske fra Tydal i Trøndelag.

Berit Olsdatter Hilmo eller Åkle-Berit som hun ble kalt, ble i 1789 gift med bygselbonden Ole Gudmundsen Hilmo (1756–1804) og de bodde på Hilmo, Øvergarden. I 1801 brant husene, og de fikk store økonomiske problemer. Da Peder døde klarte ikke Berit å sitte på gården og hun flyttet med barna til husmannsplassen Hilmojerdet. Berit levde så som enke i 54 år, og livberget seg delvis med tekstilarbeid, og i dag er hun kjent for sin store produksjon av åklær i dobbeltvev. I 1805 får Berit Hilmo premie for lindyrking fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men det er som vever hun ble kjent både i hjembygda og i nabobygdene. Hun bodde på plassen Hilmojerdet til etter 1825, men hun reiste mye rundt i bygda og i nabobygdene og vevde for folk, og sine siste år bodde hun hos slektninger i Meråker.

Berit Hilmo var født på gården Stugudal i Tydal. Fra Stugudal er det bevart en rekke tidligere tepper med dateringer fra slutten av 1700-årene. Noen av disse kan være tidlige arbeider av Berit Hilmo, men det er grunn til å tro at de også kan være vevet av eldre slektninger. Helen Engelstad mener at man ut fra mønstrene så må denne vevingen ha kommet til Tydal i 1700-årenes begynnelse eller kanskje anda tidligere og at det har vært kontakt mellom veversker i Tydal og dobbetvevmiljøer i Herjedalen og Jemtland. I åklær og putetrekk vever Berit Hilmo gjerne årstall og initialer for eiere. Noen ganger vever hun også inn salmevers slik det også er gjort på eldre åklær og putetrekk i dobbeltvev fra Tydal. Hun begynner også på et tidspunkt å veve inn nummer på åklærne. Det eldste kjente åkle med nummer er fra 1821 og har no. 157 og det yngste fra 1837 med nr. 455. Hvis vi antar at hun har vevet ca 50 åklær før hun begynte med nummereringen så vil hun altså ha hatt en produksjon på ca 500 åklær med mange putetrekk i tillegg.

Det er vevnader av Berit Hilmo i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Norsk Folkemuseum, Trøndelag folkemuseum,Tydal museum og Tydal kirke. Det var også åklær av Berit Hilmo i Den norske samlingen ved Nordiska museet i Stockholm, men denne samlingen er nå deponert på Norsk Folkemuseum.

Referanser

  1. ↑ Engelstad (1985) kat. nr. 174.
  2. ↑ Aase (1988) s. 58.
  3. 1 2 Engelstad (1985) s. 74.
  4. ↑ Straume (1965) s. 26-27.

Litteratur