| Bernt Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. sep. 1909 Oslo kommune | ||
| Død | 29. sep. 2001 (92 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Far | Axel Heiberg | ||
| Søsken | Axel Heiberg Edvard Heiberg | ||
| Barn | Iacob Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1980–) Ridder av Æreslegionen Urnesmedaljen (1971) | ||
Johan Bernt Krohg Heiberg (1909–2001) var en norsk arkitekt.
Etter examen artium 1927 og arkitektlinjen ved Norges tekniske høgskole i 1932 (mens han jobbet for Blakstad og Munthe Kaas), fikk han jobbe for Finn Bryn og Johan Ellefsen med det nye Blindern. Han meldte overgang til F.S. Platou i 1936 (som hadde overtatt praksisen til Lars Backer), videre til egen praksis i 1940. Siden 1947 drev han «Heiberg og Sandvik» sammen med Ola Mørk Sandvik 1947–1968. De bygde stjerneblokkene på Grorud 1951–1953 for Jernbanens Borettslag, noen rekkehus på Bjørnsletta i 1953, barnehager i Brevik, Grand Hotel på Rjukan, Herlofsengården i Kristiansund, Oppsal skole i Oslo (1954), kontorbygg for Eidsvolds Værk, fem OBOS-blokker i Refstadsvingen 1–7 (1963), Utenriksdepartementet sine lokaler på Victoria terrasse (Oslo), Døves kirke på Fagerborg. De ominnredet Anden Etage og foajeen i en av byens banker. Det var Heiberg som var arkitekt for Vikingutstillingene ved verdensutstillingene i Paris og Brussel (1954) og Etruskerutstillingen i Oslo i 1956, og hadde reguleringsplanen for gamlebyen på Kontraskjæret. Ellers var han lærer i interiørarkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1957–1979. I 1930-årene var han en aktiv støtte for Mot Dag, for Plangruppen og Fritt Arkitektlag. I 1944 var han med å stifte Visens venner.
Han var av slekten Heiberg, sønn av høyesterettsadvokat Axel Heiberg (1875–1952). Sønnen Iacob Heiberg (1947–2007) var interiørarkitekt.
