
Innen hjemmekino og videoredigering er biasbelysning[trenger referanse] en svak lyskilde på baksiden av en monitor som lyser opp veggen bak skjermen og rett rundt skjermen.
Formålet med biasbelysning er å redusere hvor skarp lysstyrken på skjermen oppfattes som følge av kontrasten med det svakt opplyste området rundt den. Formålet er at det skal bli mindre slitsomt for øynene dersom man ser på en svært lys skjerm mot en veldig mørk bakgrunn over lengre tid, samt at man øker det oppfattede svartnivået og den generelle kontrasten på skjermen.
I praksis har biasbelysning blitt brukt langt tilbake i tid siden fjernsynets tidlige dager i form av "TV-lamper", som ofte var utformet som et dyr og ble satt oppå TV-apparater slik at de projiserte lys på veggen bak apparatet. Siden 2000-tallet har biaslys ofte vært basert på LED-lys festet på baksiden av en flatskjerm og med strømtilkobling via USB. Det finnes også byggesett som inneholder et webkamera som skal pekes mot TV-skjermen og endre fargen på TV-ens baklys tilsvarende.
Siden 2002 har enkelte TV-apparater fra Philips hatt integrert biaslys med merkenavnet Ambilight. Fargeskiftende lys som dette bør imidlertid ikke brukes i profesjonelle redigeringsmiljøer eller hvor bildefidelitet er viktig.
Biaslys med en fargetemperatur av 6500 kelvin matcher temperaturen på hvitfargen til de fleste skjermer, og stammer fra CIE-standarden D65. Slik belysning brukes i profesjonelle redigeringsmiljøer og anbefales for å gi et mest mulig korrekt oppfattet bilde. Innen hjemmekino har noen anbefalt at biasbelysningen ikke skal være lysere enn 10% av skjermens lyseste punkt og en fargegjengivelsesindeks på minst 90 er anbefalt. Riktige lysstyrkenivå for HDR-innhold har blitt debattert: SMPTE anbefaler 4.5 nits, Imaging Science Foundation anbefaler 10%, men enkelte har anbefalt så høyt som 15%.