Biskopsaga

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur

Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Frisianus, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Biskopsaga (norrønt Biskupa sögur) er en sjanger innenfor den islandske sagalitteraturen. Biskopsagaene ble skrevet i perioden ca 1200-1350 og skildrer personer og hendelser fra perioden ca 1000-1340. Flere av tekstene kan derfor oppfattes som samtidssagaer med en kortere historisk avstand til stoffet enn f.eks. islendingesagaene . Den eldste av biskopsagaene er Þorláks jærtegn (Jarteinabók Þorláks byskups) fra 1199.

Inndeling

Tekstene kan inndeles i to grupper tematisk:

helgenvita (hagiografier) om islandske personer som ble erklært som helgener, slik som Þorláks sögur helga og Jóns saga helga.
andre biografier og historieframstillinger, slik som Hungrvaka og Lárentíus saga. Kristnisaga, som skildrer misjons- og kristningstiden på Island - og ikke egentlig biskopvita, regnes også vanligvis blant biskopsagaene.

Tekstene kan også grupperes i to etter hvilket bispedømme som skildres:

Þorláks sögur helga var den første av sagaene som ble skrevet om biskopene ved Skálholt, og den ble fulgt av Hungrvaka - som skildret de fem første biskopene, og deretter Páls saga byskups og Árna saga biskups, som samlet dekker historien fra 1106 til 1291.
For biskopene ved Hólar begynner det med Jóns saga helga, om den første biskopen Jón Ögmundsson, men ellers er ikke historien fortalt like ubrutt her som for Skálholts vedkommende. Hungrvaka dekker noen perioder, og en fortsettelse finnes i Guðmundar saga helga.

Sjangeren fikk sitt navn da en trykt utgave av tekstene ble utgitt i to bind i København 1858–78. I tillegg til middelaldertekstene inneholder denne utgaven også korte biografier om de siste katolske biskopene på Island, og disse tekstene er skrevet i perioden 1575-1675.

Tekstene er gitt ut på ny i serien Íslenzk fornrit; bd XV-XVII. Et utvalg på to sagaer - Jóns saga helga og Lárentíus saga - er oversatt til norsk og utgitt i sjette bind av bokverket Den Norrøne litteraturen (1961-63).

Referanser

↑ (no) «Biskopsaga» i Store norske leksikon
↑ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
1 2 3 4 Magnús Már Lárusson. «Biskupa sögur» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
↑ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
1 2 Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
↑ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Biskopsagaen» s 255-263
↑ Hungrvaka i Store norske leksikon

[1] (no) «Biskopsaga» i Store norske leksikon

[FJ-2] Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923

[KHNM-3] 1 2 3 4 Magnús Már Lárusson. «Biskupa sögur» i KLNM. Gyldendal, 1956-78

[JK-4] Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5

[FR-5] 1 2 Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)

[FP-6] Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Biskopsagaen» s 255-263

[7] Hungrvaka i Store norske leksikon