| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Frisianus, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Biskopsaga (norrønt Biskupa sögur) er en sjanger innenfor den islandske sagalitteraturen. Biskopsagaene ble skrevet i perioden ca 1200-1350 og skildrer personer og hendelser fra perioden ca 1000-1340. Flere av tekstene kan derfor oppfattes som samtidssagaer med en kortere historisk avstand til stoffet enn f.eks. islendingesagaene . Den eldste av biskopsagaene er Þorláks jærtegn (Jarteinabók Þorláks byskups) fra 1199.

Tekstene kan inndeles i to grupper tematisk:
Tekstene kan også grupperes i to etter hvilket bispedømme som skildres:
Sjangeren fikk sitt navn da en trykt utgave av tekstene ble utgitt i to bind i København 1858–78. I tillegg til middelaldertekstene inneholder denne utgaven også korte biografier om de siste katolske biskopene på Island, og disse tekstene er skrevet i perioden 1575-1675.
Tekstene er gitt ut på ny i serien Íslenzk fornrit; bd XV-XVII. Et utvalg på to sagaer - Jóns saga helga og Lárentíus saga - er oversatt til norsk og utgitt i sjette bind av bokverket Den Norrøne litteraturen (1961-63).