Bjeffeugle

Bjeffeugle
Nomenklatur
Ninox connivens
(Latham, 1801)
Synonymi
Falco connivens Latham, 1801
Populærnavn
bjeffeugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektNinox
Økologi
Habitat terrestrisk, elveskoger, skogområder og savanner.
Utbredelse Australasia
Inndelt i

Bjeffeuglen (Ninox connivens) er en rovfugl i slekten Ninox og inngår i uglefamilien (Strigidae). Arten er utbredt i Australasia og fem underarter blir normalt akseptert, men noen hevder den er monotypisk, mens andre oppgir opptil sju underarter.

Taksonomi

Bjeffeugle.

Den foreslåtte underarten occidentalis (fra det nordvestlige og nord-sentrale Australia) har blitt synonymisert med peninsularis, og addenda (fra det sørvestlige Australia) med nominatformen. Noen forfattere har plassert fugler fra det nord-sentrale Queensland i underarten enigma, men typematerialet, som angivelig er tapt, har blitt rapportert som enten en juvenil av den nåværende arten eller et avvikende, stort individ av boobookugle (Ninox boobook).

Underarten remigialis fra Kaiøyene ble tidligere inkludert som en underart av boobookugle, men har blitt omklassifisert til bjeffeugle basert på vokalanalyser; genetisk bevis er nødvendig for å bekrefte dette. Fem underarter er for tiden anerkjent.

Biologi

Bjeffeuglen blir cirka 38–44 cm. Hannens kroppsvekt er oppgitt til både cirka 425–510 g og 700 g, mens hunnens oppgis til cirka 600 g. Vingespennet utgjør normalt cirka 85–125 cm. Hannen blir vanligvis litt større enn hunnen.

Bjeffeugla er ei mellomstor haukugle. Ansiktsdisken er utydelig og har hvitaktige øyenbryn; hode og oversiden mørk brun til mørk gråbrun, med tydelige hvite flekker på skulderfjærene og vingedekkerne; undersiden er kremgul til hvit med kraftige mørkebrune striper; øyne har gul iris og nebbet er svart.

Arten er hovedsakelig utbredt langs Australias øst og nordkyst, men også rundt sør-vestlige områder rundt Perth. Det bor også noen i deler av Ny-Guinea og Indonesia. Habitatet ligger ofte i skog, typisk nær innsjøer og elver.

Dietten til bjeffeuglen er en av de mest varierte blant ugler i Australia. Den fanger ofte gnagere, pungrever på opp til 1 kg, og flaggermus. I noen områder spiser den mange fugler som ender og ugleforskemunner. Innsekter som biller og møll spiser den ofte. Noen ganger spiser den også fisk. Kort sagt kan et hvilke som helst dyr som er mindre en uglen bli ansett som byttedyr.

Hekkesesongen varer fra juli til september i norddelen av Australia, og fra august til oktober i sørdelen. Hunnen legger 2-3 egg i løpet av 36 dager. Når ungene klekkes er de dekket av hvitt dun som de mister når de er 5-6 uker gamle.

Lydene de lager for å markere territorier høres veldig likt ut som bjeffing fra små hunder, slik at det ofte kan være vanskelig å høre forskjell på de. Hannene "bjeffer" ofte i en lavere tonehøyde en hunnene. De kan også lage andre lyder, som knurring og en slags uling. Disse brukes ofte til å varsle partnere om trusler under hekking. lavere lyder som knurring tilsvarer en mindre trussel, mens uling og skrik er en stor trussel.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken. Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Olsen, P.D. and J. S. Marks (2023). Barking Owl (Ninox connivens), version 1.1. In Birds of the World (N. D. Sly, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.barowl1.01.1
  2. ↑ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  3. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ↑ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker