Blindhull

I produksjonsteknikk er et blindhull er et hull som ikke trenger gjennom et arbeidsstykke, i motsetning til et gjennomgående hull.

Blindhull lages typisk når:

• Materialtykkelsen på arbeidsstykket er veldig stor, og gjennomboring ikke er nødvendig (da er dybden til blindhullet vanligvis av mindre betydning så lenge det er dypt nok), eller
• Gjennomboring er ikke ønsket av designmessige årsaker (tetting, stabilitet, driftssikkerhet, utseende). Isåfall må den tiltenkte dybden overholdes nøyaktig.

Blindhull brukes vanligvis til å feste eller låse andre deler ved hjelp av skruer eller pinner (rørstift, kjeglestift, med mer). De kan gjenges (såkalte blindhullsgjenger), være koniske eller sylindriske, og rømmes med en rømmer for å få ønsket pasning.

Dersom det ikke er store krav til nøyaktighet kan blindhull også innarbeides direkte under produksjon ved støping i støpegods, eller pressing, og i moderne materialer som plast, sintrede materialer, og så videre. Om nødvendig kan hullene etterbehandles med boring, rømming eller gjengeskjær.

Fjerning av spon

For å fjerne jernspon som blir igjen i blindhullet kan man for eksempel bruke en blindhullsmagnet (Sackloch-Magnet), eller alternativt støvsuge eller blåse sponene ut med trykkluft.

Trearbeid

Blindhull kan også lages i treverk ved hjelp av en sylinderbor (også kalt forstnerbor).

Elektronikk

Ved produksjon av flerlags elektroniske kretskort brukes blindhull for å koble et ytre lag med et indre lag, for eksempel for å etablere kontakt mellom de ulike lagene. Siden lagene under ikke påvirkes av overliggende blindhull kan de underliggende kretsbanene fortsette å fungere upåvirket, i motsetning til gjennomgående hull.

Referanser

Eksterne lenker

• Kapasitetsberegning av skruer i gjenget blindhull, Audun Sagen (2011) - Oppgave om anbefalte inngrepslengder i blindhull