Kvinnesaksaktivist og politiker
Ektemannen oppfordret til passiv motstand mot den tyske okkupasjonsmakten og støttet samarbejdspolitikken. Hun gikk personlig til den tyske «befullmektigede» for Danmark, Werner Best, og protesterte mot arrestasjonen av de danske jødene høsten 1943. Ved valg til Folketinget samme året var antallet innvalgte kvinner halvert, noe som ansporet Bodil Koch til grasrotbevegelsen Folkevirke, som skulle utdanne kvinner til å delta i det politiske liv. Hun var redaktør i Folkevirkes blad i årene 1946–1950.
Natt til 13. juni 1942 blåste en eksplosjon inngangsdøren av familiens hjem i Tesdorpsvej. Hal Koch og eldste sønnen var hjemme, mens resten av familien var på ferie i et sommerhus på Mols. Tyskerne hindret ikke etterforskning, og det var utlyst en dusør på 2 000 kroner om saken ble oppklart. Mistanken rettet seg mot danske nazister, som i bladet Kamptegnet på forsideplass kalte Hal Koch for «jødelakei». Samme natt som attentatet døde yngstedatteren av akutt sykdom. I august 1943 ble Hal Koch internert av tyskerne, sammen med en lang rekke profilerte danskere.
I 1947 ble Koch, selv om hun var københavner, valgt inn i Folketinget fra Ringkøbing amtskrets. Hun satt også i Københavns skoledireksjon fra 1946 til 1953.
I 1950 ble hun utnevnt til Danmarks første kvinnelige kirkeminister, og Danmarks tredje kvinnelige minister overhodet. Regjeringen fikk ikke flertall for sin økonomiske politikk og måtte gå av en måned senere, men Koch kom tilbake som kirkeminister i 1953. Hun satt under syv sosialdemokratiske regjeringer frem til 1966, da hun ble kulturminister. Hun og regjeringen gikk av etter valget i 1968. Hun er den lengst sittende kirkeministeren etter eneveldet.
Koch gjorde som kirkeminister forsøk på å modernisere Folkekirken, blant annet med å åpne for kvinnelige prester. Hun ble en sterk forsvarer av forkynnelsesfriheten, og har fått mye av æren for det tillitsforholdet som ble skapt mellom kirken og det danske sosialdemokratiet. I 1964 avskjediget hun presten Harald Søbye (1908–2000) i Nordsjælland som også protesterte mot opprustning; men som republikaner nektet han å be for kongehuset; fikk tildelt Lenins fredspris og omtale i Pravda, og hengte en sprellemann på et kors på Rådhuspladsen fordi han mente Jesus er gjort til sprellemann for statsmakt og kapital.
Koch ble selv avbildet av pastor Anton Laier (1883–1969) i Nørrejylland som var avskjediget i 1937, etter at han stilte ut sine skulpturer i prestegårdshagen; blant annet den korsfestede Kristus, støpt i sement med hønsenetting og jern. I 1960-årene foreslo kirkeminister Bodil Koch for kunsthistorikeren Rudolf Broby-Johansen at de «skulle gå ned i domkirken og smadre Thorvaldsens Kristus og anbringe Anton Laiers krusifiks over alteret». I Laiers verk Griseopptoget er Koch selv fremstilt – i bikini.
Utenfor sitt eget fagområde kunne hun utfordre den sosialdemokratiske partilinjen. I 1952 motsatte hun seg utstasjonering av fremmede styrker på dansk grunn i fredstid, og i 1955 var hun mot at Vesttyskland ble opptatt i NATO. Hun protesterte mot USAs intervensjon i Vietnam, mot atomopprustning og en videre debatt om forholdene mellom øst og vest under den kalde krigen. Partiet måtte likevel tåle henne, siden hun trakk velgere.
Koch døde av kreft. Hun rakk å oppleve at datteren Dorte Bennedsen ble utnevnt til kirkeminister i 1971.
.jpg)
