Bosettervold er en betegnelse på vold utført av ytterliggående tilhengere av den israelske bosetterbevegelsen, hovedsakelig mot palestinske innbyggere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, og deres støttespillere. Volden er beskrevet som jødisk terrorisme.
En rapport fra israelske Institutt for nasjonale sikkerhetsstudier (INSS) fra 2026 viser at strafferforfølgingen av bosettervold i stor grad har mislykkes. Mellom 2005 og 2025 ble 94% av sakene henlagt uten tiltale, bare 3% endte i domfellelse. Instituttets forskere advarte mot at volden også hadde eskalert til en strategisk trussel mot det israelske demokratiet.
Vestbredden omfatter de delene av det tidligere Palestinamandatet som ved utgangen av den arabisk-israelske krigen i 1948 ble okkupert av Jordan, avgrenset mot Israel av våpenhvilelinjen fra 1949. Landområdet utgjorde deler av det som i FNs delingsplan fra 1947 var utsett til en arabisk stat. Jordan annekterte området i 1950, med palestinsk tilslutning, og frasa seg det til fordel for PLO i 1988. Området ble erobret og okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967.
Området som av sionister ble kalt Judea og Samaria, ble etnisk renset for jøder i 1948, en prosess som hadde begynt med britiske evakueringer under mandatperioden, relatert til Hebronmassakren 1929, opprøret 1936–39 og borgerkrigen fra 1947, og gjensidige angrep. Under krigen i 1948 ble til sammen 10 000 jøder drept eller fordrevet fra Gaza og Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem. Boligene, hovedsakelig i kibbutzer, ble beslaglagt. Særlig relevans knytes til Kfar Etzion-massakren.
Etter 1967 har det blitt etablert jødiske bosettinger på Vestbredden. Rundt 490 000 israelske borgere er bosatt på Vestbredden og 250 000 i Øst-Jerusalem, mens det bor 3,2 millioner palestinere totalt i disse områdene. I tillegg til bosettingene som er anerkjent av Israel har radikale grupper også etablert ulovlige bosettinger på land som de selv mener bør tilhøre Israel og jødene, såkalte utposter.
I FNs sikkerhetsråds resolusjon 242 fra 1967 krevde verdenssamfunnet tilbaketrekning av israelske styrker fra de okkuperte territoriene og understreket retten for alle statene i området til å leve i fred innenfor sikre og anerkjente grenser. FN og ICJ regner okkupasjonen og bosettingene som ulovlige, et syn som i stor grad deles av verdenssamfunnet, men bestrides av Israel. Legalitetsvurderingen er særlig relatert til den fjerde Genèvekonvensjonens artikkel 49.
Oslo-avtalen fra 1993, oppfulgt av Interimsavtalen fra 1995, delte midlertidig Vestbreddens areal inn i tre kategorier, der A-området skulle være under kontroll av den palestinske selvstyremyndigheten, B-området skulle være under delt kontroll, og C-området skulle være under israelsk kontroll. Dette skulle være en midlertidig løsning på vei til oppfylling av FNs sikkerhetsråds resolusjon 242 og 338. C-området utgjør 60 % av Vestbreddens areal, i disse ligger også bosettingene som utgjør 3-4 % av det totale arealet.[trenger referanse]
Det israelske forsvaret har anslått at det er en gruppe med rundt 300 personer som gjennomfører målrettede angrep mot palestinere på Vestbredden, og at det blant disse er en hard kjerne på omtrent 70 individer som står bak de mest alvorlige angrepene. Disse opererer i stor grad fra de ulovlige utpostene, og rundt halvparten av dem er offisielt ikke registrert bosatt på Vestbredden. Også høyreekstreme fra andre land har deltatt i angrepene.
Et av disse voldelige miljøene har fått betegnelsen Hilltop Youth. Gruppen beskrives som et nettverk av marginalisert ungdom som har funnet fellesskap i nasjonalistiske politiske overbevisninger, gjerne i kombinasjon med ultra-ortodoks jødedom.
Den store majoriteten av bosettervold forekommer i C-områdene hvor det bor drøyt 300 000 palestinere. Kun i beskjeden grad har voldsutøverne tatt seg inn i A-områdene for å begå vold mot palestinere der. Mens de jødiske bosetterne i C-området er omgitt av sikkerhetstiltak, er de palestinske landsbyene langt mer sårbare og prisgitt at israelsk politi og militære opprettholder lov og orden.
I tillegg til vold mot palestinere brukes også aggresjonen til å ødelegge deres infrastruktur og levebrød, herunder mange olivenlunder.
Det israelske forsvaret og Shin Bet fører sin egen statistikk over bosettervold, og i løpet av 2025 ble det registrert 867 hendelser karakterisert som «nasjonalistisk kriminalitet», mot 682 i 2024 og 1 045 i 2023. Det benyttes en egen kategori for alvorlige hendelser som innebærer skyting, ildspåsettelse og voldsutøvelse. I 2025 ble 128 av hendelsene inkludert i denne kategorien.
Internasjonalt har FN-organet OCHA vært den hyppigst refererte kilden på omfanget, og har jevnlig publisert statistikk og rapporter. Deres oversikter omfatter bosetter-relatert vold, alle voldelige hendelser hvor israelske bosettere har vært involvert, også der israelske bosettere har blitt angrepet av palestinere. Israels politiske ledelse har kritisert OCHA rapporteringen, blant annet fordi de hevder det skjer en sammenblanding av statistikk over ofre for bosettervold med statistikken over ofre for bosetter-relatert vold, som inkluderer palestinere som har gått til væpnet angrep, men har blitt drept av bosettere i selvforsvar.
Forholdet mellom de voldelige bosetterne og det israelske forsvaret er anstrengt og komplekst. I tilfeller hvor IDF har vært involvert i riving av ulovlige utposter, har de voldelige bosetterne ofte svart med hevnaksjoner, enten mot IDF eller palestinere.
Ved å organisere seg godt og bruke avledningsmanøvre overfor IDF, har de voldelige ekstremistene i stor grad klart å gjennomføre angrep mot palestinske landsbyer uten å bli forhindret av IDF. Eksempelvis har de voldelige gruppene ringt inn falske nødmeldinger, blokkert veier og satt opp observasjonsposter for å unngå å bli forstyrret av soldatene.
I flere tilfeller har de som har utført bosettervold også tilhørt de militære reservestyrkene, i tillegg til at de har hatt sympatisører i IDF som har unnlatt å gripe inn mot voldelige bosettere og sågar gitt dem aktiv beskyttelse.
I 2026 autoriserte IDF bruk av fotlenke på medlemmer av de mest ytterliggående gruppene for å ha bedre kontroll på disses bevegelser.
Det er bred politisk støtte i Israel til at det skal være jødiske bosettinger i områdene som tradisjonelt sett har blitt kalt for Judea og Samaria, og som har hatt jødisk tilstedeværelse i 3000 år. Praksisen med å opprette utposter er mer kontroversiell, men har betydelig støtte fra den politiske høyresiden i Israel, deriblant i Benjamin Netanyahus regjering fra 2022 som beskrives som den mest høyreorienterte i landets historie.
Statsminister Naftali Bennett uttalte i 2022 at bosettervolden var skammelig og en trussel mot staten Israel, og at de som stod bak ikke var representative for den israelske befolkningen på Vestbredden.
Ministrene Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich har vært tydeligst i sin støtte til de ulovlig etablerte utpostene, og har tatt til orde for å anerkjenne mange av disse. I tillegg har de kommet med uttalelser som har blitt oppfattet som å kunne legitimere bosettervold. Innad i Israel er det også oppfatninger om at bosettervolden ikke har et omfang i forhold til den internasjonale oppmerksomheten fenomenet får, og at begrepet er laget for å demonisere Israel.
I det israelske lovverket regnes bosettervold som nasjonalistisk motivert kriminalitet, og det er en generell åpning for dobling av straff dersom en konkret forbrytelse kan dokumenteres å være hatkriminalitet grunnet rase, nasjonalitet eller religion.
Det israelske politiet har en egen spesialdivisjon på Vestbredden som har som oppgave å etterforske ideologisk motivert vold. I tillegg har sikkerhetstjenesten Shin Bet en egen avdeling som etterforsker jødisk ekstremisme, herunder bosettervold. De palestinske selvstyremyndighetenes politistyrker har kun jurisdiksjon til å pågripe voldelige bosettere i A-området. I B- og C-områdene er det kun israelsk politi som har myndighet til å pågripe og etterforske.
Med Itamar Ben-Gvir som sikkerhetsminister har det blitt lagt press på politiet og Shin Bet for å få dem til å nedprioritere straffeforfølging av bosettervold. Statsminister Benjamin Netanyahu har kritisert Ben-Gvir for hans forsøk på å bagatellisere bosettervolden.
I juli 2015 kastet bosetteren Amiram Ben-Uliel en brannbombe inn i et hus i landsbyen Duma på Vestbredden. I huset lå foreldre og to barn og sov, bare det ene barnet overlevde. Ben-Uliel ble dømt til tre ganger livstid pluss 20 års fengsel for rasistisk motivert trippeldrap.
Ariel Dahari fra den ulovlige utposten Oz Yair ble i november 2025 tiltalt for å ha utført en terrorhandling som en del av en rasistisk gruppe. Sammen med flere andre bosetter angrep han lokale palestinske bønder i nærheten av Ramallah, der han også ble filmet mens han slo en palestinsk kvinne bevisstløs.
Tre brødre fra bosettingen Nahliel ble i 2018 dømt til fengselsstraffer mellom 32 måneder og 5 år for en serie voldelige angrep i perioden 2009 til 2015. I dommen ble det slått fast at måten de organiserte seg på falt inn under definisjonen av en terrororganisasjon.
I mange tilfeller rapporteres bosettervold i samme kontekst som andre former for konfrontasjon i C-området hvor IDF etter Oslo-avtalen har mandat til å aksjonere. Dette gjelder blant annet riving av ulovlig oppførte boliger i områder som Israel benytter som militære øvingsområder, mens som lokale palestinere og beduiner hevder å ha rett til å benytte som beiteområde. Disse konfliktene har også ført til voldelige sammenstøt mellom beduiner og sivile israelske bosettere, deriblant i Masafer Yatta som er åstedet for dokumentarfilmen No Other Land.
Etter Hamas' angrep på Israel i oktober 2023 og den påfølgende invasjonen av Gaza, har spenningen økt også på Vestbredden. Av de over 1 000 drepte palestinere i denne perioden er de fleste blitt drept i sammenstøt med IDF, mens det som av OCHA regnes som bosettervold har stått for 20 til 30 drepte.
Bosettervolden har fått massiv internasjonal oppmerksomhet, og utløst fordømmelse fra et stort antall stater og organisasjoner. Den har også ført til sanksjoner mot grupper involvert i voldshandlingene, og den har blitt brukt som rasjonale for boikottaksjoner.
En rekke jødiske organisasjoner i USA har proklamert sin motstand mot bosettervolden, og har oppfordret den israelske regjeringen til å slå hardere ned på fenomenet.
Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselem har hevdet at bosettervolden er statlig politikk med statlige myndigheters aktive samarbeid.
I tillegg til vold mot palestinere fra israelske bosettere forekommer det også vold motsatt vei. Denne volden rammer både sivile bosettere og IDF, og innebærer i hovedsak steinkasting og brannbomber. Det er iverksatt omfattende sikkerhetstiltak for å beskytte israelske bosettere, blant annet må bosettere og palestinere bruke adskilte veier. I likhet med voldelige israelske bosettere blir bare en brøkdel av de palestinske angriperne straffeforfulgt. I 2020 ble det tatt ut siktelse mot 21 % av dem som kastet stein, og 33 % av dem som kastet brannbomber.
Økt militær tilstedeværelse etter terrorangrepet 7. oktober 2023 har redusert den palestinske volden mot bosettere på Vestbredden. Frem til juni 2026 var det blitt registrert 41 drepte sivile israelere, i tillegg til 32 soldater og polititjenestemenn.
I vestlige medier har palestinsk vold mot israelske bosettere blitt rapportert i en kontekst av maktasymmetri, der Israel som okkupant og militærmakt tillegges et sterkere ansvar, og at palestinsk vold forklares som desperate reaksjoner på et undertrykkende okkupasjonsregime.