| Broddvepser | |||
|---|---|---|---|
Jordveps (Vespoidea)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aculeata | |||
| Populærnavn | |||
| broddvepser, broddkvefser, broddhvepser | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Underorden | Stilkvepser | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 70 000 | ||
| Utbredelse | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||

Broddvepser omfatter de mest påfallende vepsene, blant annet de gule og svarte stikkevepsene. Flere av artene lever sosialt, men noen lever enslige (solitære veps).
Delgruppene er Apoidea (med bl.a. bier), Chrysidoidea (gullvepser og beslektede arter) og Vespoidea (som omfatter maur, stikke-, grave- og noen andre grupper av vepser).
Navnet refererer til brodden. Brodden er opprinnelig eggleggningsrøret (ovipositor) som er omdannet til en stikkebrodd med tilhørende giftkjertel. De andre delgruppene blant vepsene, plante- og parasittvepser, mangler brodd.
Slektskapsforholdene mellom broddvepsenes delgrupper er avklart i ulik grad. Overfamilien Sphecoidea (gravevepser) er i nyere systematikk plassert inn i (del av) gruppen Vespoidea. Likeså er det i nyere systematikk store endringer i overfamilien Apoidea. Det finnes derfor flere ulike måter å dele inn (systematisere) broddvepsene på. Dette er en tradisjonell måte.
Flere av gruppene (familiene) har norske navn, men ikke alle. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.