| Brunhodeyuhina | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Staphida everetti (Sharpe, 1887) | |||
| Synonymi | |||
| Yuhina everetti | |||
| Populærnavn | |||
| brunhodeyuhina | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Brillefuglfamilien | ||
| Slekt | Staphida | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | submontan og montan bredbladet eviggrønn skog | ||
| Utbredelse: | Borneo | ||
Brunhodeyuhina (Staphida everetti) er en monotypisk art i brillefuglfamilien (Zosteropidae) og inngår i slekten Staphida, som ellers teller tre arter.
Brunhodeyuhina ble tidligere regnet som konspesifikk med brunøreyuhina (S. castaniceps) og torqueyuhina (S. torqueola), men disse regnes nå som tre selvstendige arter. Det har imidlertid ikke vært konsensus om plasseringen av de tre artene, som tidligere også har blitt regnet til timalfamilien (Timaliidae). Alle tre ble tidligere regnet til slekten Yuhina, men inntil ganske nylig har plasseringen i en egen slekt vært omstridt. Birds of the World, BirdLife International og Artsdatabanken plasserer alle tre artene i slekten Yuhina.
Brunhodeyuhina blir cirka 14–15 cm lang, men vekten er ukjent. Som andre yuhinaer har den en karakteristisk fjærkam på hodet. Hodepryden er rødlig brun og forholdsvis beskjeden i størrelse. Fjærdrakten er i hovedsak olivengrå på oversiden og skittenhvit på undersiden. Vingene er mørk gråbrune på oversiden. Øredekkerene er som krona rødlig brune. Stjerten er gradert og har brede hvite tupper. Nebbet og den generelle størrelsen er ørlite større enn hos brunøreyuhinaen. Kjønnene er like.
Brunhodeyuhina er endemisk for fjellsonen på øya Borneo,der den trives i submontan og montan bredbladet eviggrønn skog, moseskog, kantskog og i soner med sekundærvekst, normalt i høyder omkring 100–2 800 moh.
Inndelingen følger i hovedsak IOC version 11.1, men med noen justeringer i henhold til kommende rettelser i IOC version 11.2. Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al, (2020).