| Sørbrunkivi | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Apteryx australis Shaw, 1813 | |||
| Synonymi | |||
| Apteryx maxima Apteryx lawryi | |||
| Populærnavn | |||
| sørbrunkivi, tokoeka | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Strutsefugler | ||
| Familie | Kivifamilien | ||
| Slekt | Apteryx | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | New Zealand (endemisk) | ||
 | |||
Sørbrunkivi eller brunkivi (Apteryx australis) er en flygeudyktig fugl i kivifamilien. Den er endemisk i New Zealand.
Sørbrunkivien er 45-55 cm. lang. Hunnen veier 2,1 til 3,9 kg. Hannen veier 1,8 til 2,8 kg. Den er, som andre kivier, et nattaktivt dyr. Fargen er gråbrun.
Brunkivien lever på Sørøya (A. a. australis) og Stewart Island (A. a. lawryi). Den lever i skogsområder. Føden består av virvelløse dyr som meitemarker, edderkopper, billelarver, snegler, skolopendere og rettvinger.
Kivier er monogame fugler, så når de har dannet par vil de forsvare territoriene sine med varselslyder. Territoriene kan være mellom 4.9 ha. til 43 ha. Reirene bygges i huler dekket med tett vegetasjon. Hunnen legger 1 eller 2 egg, som regel bare ett, som hannen ruger i 90 dager. Etter noen få dager etter at kyllingen har klekket ut av egget forlater den reiret og finner mat selv. Den holder seg nær foreldrene i ca. et år.
Inndelingen av kivifamilien følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).
