| Flekkivi | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Apteryx haastii Potts, 1872 | |||
| Synonymi | |||
| Apteryx maxima Apteryx grandis Stictapteryx owenii maxima | |||
| Populærnavn | |||
| flekkivi stor flekkivi, roroa | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Strutsefugler | ||
| Familie | Kivifamilien | ||
| Slekt | Apteryx | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sørøya, New Zealand | ||
| | |||
Flekkivi (Apteryx haastii) eller stor flekkivi er den største av strutsefuglene i kivifamilien. Arten er endemisk for den nordlige halvdelen av Sørøya på New Zealand.
Flekkivien er den største kiviarten. Hannen blir omkring 45 cm og veier typisk 1,2–2,6 kg. Hunnen blir omkring 50 cm og veier typisk 1,5–3,3 kg. Den har små øyne, så den kan ikke se så godt. Fargen er grå eller lysebrun.
Flekkivipar forsvarer er veldig aggressive og forsvarer territoriet sitt godt. Territoriene kan være på opptil 25 hektar. Reirene bygges inne i huler. Hekkesesongen begynner i juni og slutter i mars. Hunnen legger ett egg. Hannen ruger ut dette mens hunnen vokter reiret.
Føden består av biller, sikader, sirisser, fluer, wetaer, edderkopper, larver og ulike typer snegler. Den spiser også bær og frø.
Flekkivien lever på nordvestsiden av Sørøya på New Zealand.
Inndelingen av kivifamilien følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).
(en) Flekkivi i Encyclopedia of Life