| Brunskjegg | |||
|---|---|---|---|
Bryoria trichodes
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bryoria Brodo & D. Hawksw. | |||
| Populærnavn | |||
| Brunskjegg, skjegglav (feilaktig), trollskjegg | |||
| Hører til | |||
| Slekt: Bryoria, Familie: Parmeliaceae, Orden: Lecanorales, Klasse: Ascomycetes, Divisjon: Ascomycota, Kongerike: sopper (Fungi) | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på trær | ||
| Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
Brunskjegg, også kalt skjegglav (feilaktig) eller trollskjegg (latin: Bryoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 90 cm langt.
Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, mens enkelte arter innen brunskjegg-slekten har navn med «skjegglav» i seg.
Brunskjegg hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30–40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Brunskjegg er vanlig på spesielt gran i Norge, men også på bjørk og andre treslag. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.
Man kan plukke mørk brunskjegg og lage grøt av den. Indianerne i Nord-Amerika brukte svart skjegglav (Bryoria fremontii) til mat i krisetider. Gråhvit skjegglav kan også brukes til sårvask hvor en håndfull lav pr. liter vann kokes i ti minutter. Væsken brukes til å vaske såret med og kompressen kan dynkes i væsken.
Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90.000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor: