| Brunskjene | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Schoenus ferrugineus L. | |||
| Populærnavn | |||
| brunskjene | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | starrfamilien | ||
| Slekt | skjeneslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på fuktig, kalkrik torvjord | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Brunskjene (Schoenus ferrugineus) er en planteart i starrfamilien.
Den er en grasaktig, flerårig urt som blir 10–30 cm høy og blomstrer i mai–juli. Stråene er runde i tverrsnitt. Bladene er grunnstilte og trådsmale. Den kan skilles fra svartskjene på at bladslirene er mørkebrune og at bladene er kortere enn halve strålengden.
Blomsterstanden består av 1–3 aks og er 2–8 mm bred. Aksene er 7–10 mm brede og lansettformede. Dekkskjellene er 5–7 mm lange og rødbrune med glatt kjøl. Blomstene har som regel 6 børster, og de har 3 støvbærere og 3 arr. Frukten er en trekantet nøtt.
Brunskjene er utbredt i Nord- og Mellom-Europa. I Norge den ganske sjelden og finnes nordover til Beiarn i Nordland. Den vokser for det meste langs kysten, men finnes også i innlandet på steder som Rendalen og Toten. Arten er knyttet til ekstremrikmyr og tilsvarende vegetasjon langs kanten av bekker og tjern. Den finnes også i kystlynghei på skjellsand. Grøfting og oppdyrking, samt gjengroing etter opphør av beite, er trusler mot arten. I Norsk rødliste for arter 2021 er brunskjene vurdert til sårbar (VU) på grunn av begrenset geografisk utbredelse.