Bruttonasjonal lykke er et utviklingsparadigme introdusert i Bhutan på 1970-tallet av kong Jigme Singye Wangchuck. Konseptet legger vekt på at samfunnsutvikling skal måles gjennom befolkningens lykke og trivsel, ikke bare gjennom økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt (BNP).
Begrepet ble først brukt i 1972 da kong Jigme Singye Wangchuck uttalte at «Gross National Happiness is more important than Gross Domestic Product». Dette ble senere videreutviklet til et system for offentlig politikk, og Bhutan har siden 2008 grunnlovsfestet at staten skal arbeide for å fremme GNH.
GNH måles gjennom en indeks utviklet av Centre for Bhutan Studies and GNH Research. Indeksen bygger på fire pilarer og ni domener:
GNH har fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt som et alternativ til BNP. FN har henvist til konseptet i resolusjoner, og Bhutan har arrangert FN-konferanser om temaet.
Kritikere har fremhevet at Bhutan fortsatt sliter med fattigdom og sosiale utfordringer, og at GNH kan fungere mer som et ideal enn en konkret styringsmekanisme. Andre har påpekt at målingene kan være vanskelige å standardisere, og at indikatorene i stor grad er utviklet på Bhutans premisser.