Buffo
 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Buffo betegner den tenor eller bass (sjeldnere baryton) i en opera eller operette som har en komisk rolle. Uttrykket brukes også om komiske sangstemmer i andre ensembler.
Bufforoller er gjerne karakterer som nærmer seg karikaturer, overdrevne figurer eller typer som bare gjennom gester, mimikk og kostymering kan få publikum til å le. Ofte gis en bufforolle i en oppsetning et lokalt tilsnitt ut fra stedet stykket spilles.
En buffo besitter gjerne ikke det samme stemmematerialet som sangere med lyrisk- eller helterepertoar. Skuespillerevnene kan derimot være desto større.
Det kvinnelige motstykket til buffo kalles subrette og blir vanligvis sunget av en sopran.
Noen berømte bufforoller
Opera
- Gioacchino Rossini, Barbereren i Sevilla: Figaro (baryton)
- Wolfgang Amadeus Mozart, Bortførelsen fra Serailet: Pedrillo (tenor)
- Wolfgang Amadeus Mozart, Don Giovanni: Leporello
- Wolfgang Amadeus Mozart, Cosi fan tutte: Don Alfonso
- Bedrich Smetana, Den solgte brud: Wenzel (tenor)
Operette
- Ralph Benatzky, Sommer i Tyrol: Sigismund (tenor)
- Emmerich Kálmán, Gevinne Mariza: Baron Koloman Zsupán (tenor)
- Franz Lehár, Tsarevitsj: Ivan tenor)
- Johann Strauss d.y., En natt i Venedig: Caramello (tenor)
- Johann Strauss d.y., Flaggermusen: Dr. Blind (Tenor)
- Johann Strauss d.y., Sigøynerbaronen: Koloman Zsupán (bass)
- Johann Strauss d.y., Wienerblod: Josef (tenor)
Autoritetsdata