| Burchard Mauchart | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. apr. 1696 Marbach am Neckar | ||
| Død | 11. apr. 1751 Tübingen | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege, universitetslærer, lege | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Doktorgrads- veileder | Elias Camerarius | ||
| Ektefelle(r) | Christina Beata Mauchardt | ||
| Far | Johann David Mauchart | ||
| Søsken | Georg Friedrich Mauchart | ||
| Barn | Heinrike Dorothea Mauchart | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||

Burchard David Mauchart (født 19. april 1696 i Marbach am Neckar i Tyskland; død 11. april 1751 i Tübingen) var en württembergsk professor i anatomi og kirurgi ved Universitetet i Tübingen i Tyskland. Han var en pioner innen feltet oftalmologi. I 1748 ble han en av de første som dokumenterte øyesykdommen som nå er kjent som keratokonus. Hans innsats kjenner vi i dag bare gjennom doktoravhandlinger av hans studenter.
Burkhard David Mauchart var sønn av stadsfysikus David Mauchart i Marvach am Neckar. Han lærte seg noe kirurgi av faren og dro så til Tübingen hvor han studerte medisin fra 1712 til 1717. Deretter studerte han i Altdorf og Strassburg, så to år i Paris i 1718-1720 under oftalmologen Woolhouse.
Han inngikk i 1722 ekteskap med Beate Mögling (1694–1722), men hun døde etter kort tid, barnløs.
Han promoverte i 1722 i Tübingen til lic.med. og ble hoffmedikus i Stuttgart. Der giftet han med med enken Anna Maria Pfeil (1699–1773), og de fikk syv barn.
I 1725 ble han ved Johann Gottfried Zellers gormidling außerordentlicher Professor i Tübingen. Han klarte imidlertid ikke å komme til noen forståelse med fakultetsrådet, og til tross for hertugens formelle utnevnelse i 1726 fortsatte han å bo i Stuttgart, og begynte først i 1728 å undervise.
Den 8. desember 1729 ble han promovert til dr.med. og ble i 1731 utnevnt til kongenlig hoffråd og livmedikus. I 1734 ble han opptatt i Leopoldina. Etter Johann Zellers død overtok han dets ordinariat og fortsatte å bo i Stuttgart, for det meste uten å forelese. Derimot ledsaget han for eksempel hertug Karl Alexander under et felttog i Oberrhein der württembergiske styrker kom til innsats i forbindelse med den polske tronfolgekrig. I 1735 flyttet han til Tübingen og oppfylte der sine undervisningsplikter.
Han underviste i anatomi, fysiologi, patologi og kirurgi, og var spesielt opptatt av øyesykdommer. Han utforsket det menneskelige øye anatomisk, og var en høyt ansett ofthalmolog.