Burrata.En burrata som er skåret gjennom slik at det myke fyllet synes.Burrata som topping på en italiensk pizza.
Burrata er en italiensk ferskost av typen pasta filata. Osten stammer fra området omkring Andria i Puglia i Sør-Italia. Navnet er avledet av det italienske ordet burro, som betyr «smør».
Burrata formes som en rund pose av strukket ostemasse. Posen fylles med stracciatella, en blanding av fløte og ostemasse som er revet eller trukket i strimler. Osten er melkehvit og har en glatt, elastisk overflate, mens fyllet er mykt og kremet. Når osten skjæres opp, flyter noe av fløten ut. Betegnelsen stracciatella kommer fra det italienske verbet stracciare, «å rive», og viser til måten ostemassen deles i ujevne strimler på.
Burrata omtales populært som «dronningen av italienske oster» eller «dronningen av alle oster», med henvisning til den kremete konsistensen og oppfatningen av osten som en delikatesse.
Produksjon
Ved produksjonen varmes ostemassen opp og strekkes til den blir elastisk. En del av massen formes til et hylster, som fylles med håndrevet ostemasse og fløte. Hylsteret lukkes på toppen, slik at osten får sin karakteristiske poseform.
Burrata ligner mozzarella, men skiller seg fra den ved det kremete fyllet. Mens mozzarella har en forholdsvis jevn konsistens gjennom hele osten, består burrata av et fastere ytre og en myk kjerne.
Historie
Ifølge lokal muntlig tradisjon ble burrata utviklet av ostemakeren Lorenzo Bianchino Chieppa på en gård ved Andria i 1920-årene. Under et kraftig snøfall skal han ha blitt forhindret fra å frakte melken til markedet i byen. For å utnytte melken og restene fra osteproduksjonen skal han ha revet rester av strukket ostemasse i strimler, blandet dem med fløten som samlet seg på melken, og pakket blandingen inn i et hylster av ostemasse. Lokalhistorikeren Riccardo Campanile har knyttet fortellingen til intervjuer med eldre innbyggere i området og med Chieppas sønn, men det finnes ikke skriftlig dokumentasjon som sikkert fastslår hvem som oppfant osten.
Beskyttet betegnelse
Navnet «Burrata di Andria» ble i 2016 registrert som en beskyttet geografisk betegnelse i EU. Den beskyttede varianten produseres av kumelk og må produseres og pakkes i Puglia. Produktspesifikasjonen angir en vekt på mellom 100 gram og ett kilogram.
Bruk
Burrata spises vanligvis fersk og serveres ofte hel, blant annet i salater, sammen med brød eller som topping på pasta og pizza. Osten deles gjerne først på tallerkenen eller ved bordet, slik at det kremete fyllet flyter ut og blir en del av presentasjonen. På varme retter tilsettes den vanligvis etter tilberedningen, slik at fyllet beholder konsistensen.
Næringsinnhold
På grunn av fløten i fyllet har burrata vanligvis et høyere innhold av fett og kalorier enn mozzarella, men næringsinnholdet varierer mellom produsenter.
Referanser
12«Burrata». Vocabolario Treccani (på italiensk). Besøkt 27. august 2026.
↑Burrata kalles gjerne dronningen av Italiensk ost, og anses å være en mer eksklusiv variant av mozzarella.
↑Burrata lages ved at ostemassen varmes opp og strekkes til den får en smidig, elastisk konsistens. En del av denne massen formes til et tynt, hult hylster som er omtrent en halv centimeter tykt. Hylsteret fylles deretter med en myk blanding av håndrevet, fersk mozzarella og fløte, kjent som stracciatella. Til slutt lukkes og knytes osteposen, noe som gir burrataen dens myke kjerne og karakteristiske form med knute.
↑I motsetning til vanlig mozzarella, som kan brukes både kald og varm, bør ikke burrataen varmes.
↑According to Campanile, who held numerous interviews with Andria’s elderly population, it was local cheesemaker Lorenzo Bianchino Chieppa who invented burrata. However, there is no written trace of the claim, which led to tension among major Andria burrata makers who also claimed the invention.
