| Buskvikke | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Hippocrepis emerus (L.) Lassen | |||
| Populærnavn | |||
| buskvikke | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Loteae | ||
| Slekt | buskvikkeslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpen skog, berg | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia | ||
Buskvikke (Hippocrepis emerus) er en løvfellende busk i erteblomstfamilien.
Den kan bli opptil én meter høy og har grønne kvister. Bladene har 2–6 par småblad med hvitaktige kanter. Blomstene er lysegule, 14–20 mm og sitter enkeltvis eller i hoder på 2–5. Belgen er 50–110 mm lang med innsnevringer mellom frøene. Planten vokser i åpen skog med kalkrike berg.
Hovedutbredelsen er i Sør-Europa der den finnes fra nordøstlige Spania i vest nordover til Alpenes nordskråning i Sør-Tyskland og østover til Krim. Den finnes også i Tunisia, Anatolia og Levanten. Arten har isolerte, nordlige utposter i Norge (Telemark) og Sverige (Öland og Gotland).
I Norge finnes buskvikke bare i et lite område i kommunene Porsgrunn, Bamble og Kragerø. Den er i tilbakegang på grunn av nedbygging, vegbygging, rassikring og hogst.