 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
Buwayhidene, buyyidene eller Āl-i Buyeh, var en sjia-muslimsk stammekonføderasjon fra Daylam, en region på den sørlige bredden av Kaspihavet.
I tiden før islam tjente de som leiesoldater for sasanide-kongene i Iran, men de var uavhengige fra deres styre. De ble regnet som en formidabel militærstyrke, særlig på grunn av deres evner som fotsoldater. Maktoverføringen gikk gjennom arv, der fedrene delte sitt land mellom sønnene. I tiden til Harun al-Rashid søkte alid-folket tilflukt blant dem.
Starten på Buwayhid-konføderasjonen var ledet av Ali b. Buya og hans to yngre brødre, al-Hasan og Ahmed. Etter å ha sikret et partnerskap med en viktig persisk landeier kalt Zayd b. Ali al-Nawbandajani, var Ali istand til å rekruttere en armé for å bekjempe en tyrkisk general fra Bagdad kalt Yaqut. Etter det etablerte de makten innen det vaklende abbasid-imperiet i form av en konføderasjon fremfor et nytt imperium. De var kjent for å trekke frem den persiske kulturen. Bwayhid-lederne var kjent som Shâhanshâh (شاهنشاه), bokstavelig konge av konger.
I løpet av det 10. århundre tok Buwayhid-dynastiene makten i Fars (sørvestre Iran, 934-1062). Rayy (977-1029), Jibal (932-1028), Kerman (936-1048). Fra 945-1055 hersket et Buwayhid-dynasti Bagdad og det meste av Irak.
I løpet av midten av det 11. århundre falt alle Buwayhid-dynastiene til seldsjukkene eller deres allierte.