Ghaznavid

Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver. De hersket fra 977 til 1186 i det historiske Øst-Iran og tidvis i Nordvest-India. Byen Ghazna i Khorasan, dagens Ghaznī i Afghanistan, var lenge sentrum i riket.

Opphav og betydning

Ghaznavidene (farsi غزنویان – ġaznavīyān; arabisk الغزنويون – al-ġaznawīyūn) var iraniserte tyrkere og stammet fra karlukkiske slaver som særlig etter at de ble beseriet av samanidene i 893 konverterte til islam i stort antall og gjorde tjeneste for dem som militær- og hoffslaver (ghulām). Navnet på dynastiet er avledet av byen Ghazna. I historiske kilder benevnes de også som āl-e Sabuktekīn (arabisk, آل سبكتكين) eller banū Sabuktekīn (arabisk, بنو سبكتكين) etter dynastiets grunnlegger.

De strengt sunnittiske ghaznavidenes herredømme var på mange måter en fortsettelse av samanidienes herredømme, i og med at ghaznavidene arvet forgjengernes administrative, politiske og kulturelle tradisjoner og dermed la grunnlaget for en persisk stat i Nord-India. Dermed fikk de til tross for sin korte regjeringstid stor innflytelse på kultur og historie i områdene de hersket over.

Historie

Minareten i Ghazna, bygd av Bahrām Shāh på 1100-tallet

Dynastigrunnleggelsen

Kimen til riksdannelsen ble lagt i 962 av den tyrkiske generalen Alp-Tigin i området rundt Ghazna. Alp-Tigin var en tidligere slave i samanidenes tjeneste som hadde intrigert mot emiren Manṣūr bin Nūḥ (961–976) i tronfølgespørsmålet og derfor søkte tilflukt i Ghazna på den andre siden av Hindukush-fjellene. Han tok kontroll over byen i 962 og døde året etterpå. Han ble etterfulgt av andre slaveoffiserer, først sønnen Isḥāq (963–966), som anerkjente samanidenes overherredømme og fikk deres hjelp mot det rivaliserende Lawik-dynastiet. Området rundt byen ble i årene som fulgte værende i hendene på tyrkiske herskere.

Med tiden ble det Alp-Tigins tidligere slave og senere svigersønn, Sebük-Tigin (977–997), som grunnla et dynasti som kom til å regjere til 1186, også det i begynnelsen i samanidenes navn. I 992 og 995 hjalp Sebük-Tigin samanidene mot simdsjuridene.

Ghaznavid-dynastiet

År Sjah Merknader
997 – 1030 Yāmīn al-Dawlah Abd al-Qasim Mahmud Ibn Sebük Tegīn
1030 – 1030 Jalal o-dowleh Abu Ahmad Mohammad ebne Mahmud
1030 – 1040 Shahab o-dowleh Abu Sa'd Masud ebne Mahmud
1040 – 1049 Shahab o-dowleh Abolfath Modud ebne Masud
1049 – 1049 Baha o-dowleh Abol Hasan Ali ebne Masud
1049 – 1052 Azad o-dowleh Abu Mansur Abdol Rashid ebne Mahmud ebne Saboktekeen
1052 – 1059 Jamal o-dowleh Abolfazl Farrokhzaad ebne Masud ebne Mahmud
1059 – 1098 Zaheer o-dowleh Abol Mozaffar Ebrahim
1098 – 1115 Ala o-dowleh Abu Saeed Masud ebne Ebrahim
1115 – 1117 Soltan o-dowleh Abol-fath Arsalan Shah
1117 – 1153 Yameen o-dowleh Abol Mozaffar Baharm Shah ebne Masud
1153 – 1160 Taj o-dowleh Abol Shoja Khosro Shah ebne Bahram Shah
1160 – 1186 Saraj o-dowleh Abolmolook Khosrow Malek ebne Khosro Shah