Tatra (selskap)

Tatra
Offisielt navnTATRA TRUCKS a.s.
Org.formAkciová společnost
BransjeKjøretøyindustri
Etablert1897 (Kopřivnice)
Eier(e)NIKA Development (–2017)
Jaroslav Strnad (–2017)
Promet Tools (2013–)
NIKA Development (2017–)
MorselskapCzechoslovak Group (2017–)
Ringhoffer-Werke (1936–ukjent)
DatterselskapTATRA EXPORT
Tatra Metalurgie
Eierandel iTatra
HovedkontorKopřivnice (gate: Areál Tatry)
LandTsjekkia
Produkt(er)lastebil
Grunnlegger(e)Ignác Šustala
Antall ansatte 1 846 (2023)
Salgsinntekter215 226 000 tsjekkisk koruna (2023)
Omsetning9 094 336 000 tsjekkisk koruna (2023)
Resultat25 664 000 tsjekkisk koruna (2023)
Nettsted Offisielt nettsted

Tatra (selskap)
49°35′56″N 18°08′58″Ø
Tatra T813
Tatra T603
Tatra T97
Tatra MTX V8
Tatra T87
Tatra T87
Tatra T72 offroad, 1933-1937
Tatra offroad T813
Tatra elektrisk tog
Tatra T3SU trikk
Tatra Jamal EVO IV racetruck fra 2003, 932 kW (1250 HK)


Tatra er en tsjekkisk produsent av militærkjøretøy og lastebiler. De har produsert biler fra 1897. Tidligere produsert de også personbiler, trikker og jernbanekjøretøyer, men trikkeproduksjonen ble på 1950-tallet overført til et annet selskap kalt ČKD Tatra. Tatras personbilmodeller er kjent for sine design med motoren bak og aerodynamiske karosserier, men personbilproduksjonen ble avviklet i 1999.

Hovedkvarteret ligger i Kopřivnice. Selskapet eies 71 % av amerikanske Terex Corporation og 19 % av nederlandske DAF.

Historien

Grunnlegging

Historien til Tatra går tilbake til 1850 da Ignác Šustala begynte å produsere vogner i det som da var Nesselsdorf i regionen Moravia i det som da var Østerrike-Ungarn. Nesseldorfer Wagenfabrik produserte i utgangspunktet forskjellige vogner og drosjer, og gikk deretter over til motorvogner. Da jernbanen ble koblet til Nesselsdorf i 1881, begynte de også å produsere jernbanevogner og senere trikker.

Blant kundene var det prøyssiske hoffet og det ble også eksportert til Russland og Galicia i dagens Polen. Virksomheten vokste og fabrikker ble åpnet i Wien, Praha og Berlin. Da byen Nesseldorf ble omnavnet til Kopřivnice da Tsjekkoslovakia ble dannet i 1918, skiftet Nesseldorfer Wagenbau Fabriks Gesellschaft navn til Tatra i 1923, oppkalt etter Tatrafjellene.

Bilproduksjonen startet under navnet NW

Tatra er en av verdens eldste bilprodusenter. I 1897 ble den første personbilen produsert, President, og i 1898 fulgte den første lastebilen. Tatra var da en av de virkelige pionerene i bilindustrien, men ville snart bli fulgt av blant andre Austro-Daimler og Gräf & Stift i Østerrike.

Hans Ledwinka var allerede på den tiden en del av selskapet og regnes sammen med Ferdinand Porsche og Siegfried Marcus som Østerrikes store bidrag til bilindustrien. Ledwinka, som ble utnevnt til sjefdesigner i 1905, sto bak modelltypen S i 1906.

Den første bussen, type L, ble produsert i 1907 og produksjonen av lastebiler, NW-TL2 og NW-TL4, kom i gang for fullt i 1914. Den første personbilen med trommelbremser på alle fire hjul var en type U.

Designeren Hans Ledwinka konstruerte blant annet T 11 og Tatra produserte en tung lastebil, T 24, for første gang i 1924. I 1929 fikk T 24 som første bil luftfjæring på bakakselen. Videre kom det i 1930 en mellomtung lastebil med betegnelsen T 27.

Personbilen T 77 kom i 1934, den var den første masseproduserte personbilen med et aerodynamisk karosseri.

I 1934 etableres en flyavdelingen i Vagónka, TATRA Studénka.

Den første T 86 trolleybussen kommer i produksjon i 1935. Produksjonen av en treakslet tung lastebil, T 111, med en direkte luftkjølt tolvsylindret dieselmotor av Tatra sitt eget design startet i 1935.

I 1946 ble Tatra et statseid selskap.

Etter andre verdenskrig startet man opp igjen produksjonen av T 57 personbiler og T 111 lastebiler. Man lager også en prototype på en T 600 Tatra-plan personbil.

Produksjonen av jernbanekjøretøyer avsluttes i 1951, og selskapet spesialiserer seg nå kun på produksjon av kjøretøyer.

Torsjonsstenger brukt for første gang for fjæringen til forakselen i 1956 og samme år starter masseproduksjon av T 603 personbiler, den blir produsert frem til 1975. Tre år sener i 1959 starter også produksjonen av T 138 og T 813, i 1970 følger produksjonen av T 148.

Fra 1971 bestemmer Tatra seg for først og fremst å spesialisere seg på produksjon av tunge lastebiler og i 1982 har Tatra produsert 100.000 T 148-lastebilen. Man starter også produksjonen av T 815 i 1983.

I 1997 starter produksjonen av tunge pansrede lastebiler, T 163 (JAMAL) og T 815-2 endrer navnet til TERRN0 1. Man avslutninger også personbilproduksjonen dette året, den siste modellen er T 700.

En modellserie med spesielle ARMAX- og FORCE-kjøretøyene kommer i 1999.

Tatra i dag

Tatras satsing på lastebilproduksjon er fortsatt i full gang. Store deler av produksjonen gjøres for militæret. I løpet av 1990-tallet var det store problemer med feilslåtte investeringer og et fallende marked som førte til stor gjeld. Rehabilitering ved hjelp av den tsjekkiske staten har rettet opp selskapet og Tatra var en del av amerikanske Terex fra 2003-2006 og ble noen ganger omtalt som Terex-Tatra. Viktige markedeKopřivnice - Muzeum nákladních automobilů Tatra, Tatra Jamal EVO IV obr01.jpgr er Øst-Europa, Russland og India.

I det viktige indiske markedet hadde Tatra tidligere et partnerskap (joint venture) med britiske Vectra Group. I 2009 byttet Vectra partner til russiske Kamaz. Tatra har levert militære lastebiler til de indiske væpnede styrker, i 2002 fikk selskapet en ordre på 1070 lastebiler, disse inkluderer Tatra offroad lastebiler. Tatra har også levert lastebiler til det israelske forsvaret.

I februar 2008 presenterte Tatra verdens første luftkjølte V8-motor som oppfyller de nye Euro 5-miljøkravene. I 2010 ble det produsert T 810 og T 815-7 for sivilt bruk.

Rally

Tatra deltar i rallyet rundt om i verden med sine lastebiler og har vunnet Dakar Rally seks ganger (1988, 1994, 1995, 1998, 1999, 2001) med den tsjekkiske sjåføren Karel Loprais, med modellen Tatra T815.

Modeller

Personbiler

Før firmaet byttet navnet til Tatra

  • NW Präsident
  • NW A
  • NW B
  • NW C
  • NW D
  • NW E
  • NW Elektromobil
  • NW F
  • NW J
  • NW L
  • NW S
  • NW T
  • NW U

Etter navnebytte

Racing biler

Lastebiler

Busser

Trolleybuss

Trikker

Referanser

  1. 1 2 3 4 or.justice.cz[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 or.justice.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Access to Registers of Economic Subjects[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Ministry of Justice of the Czech Republic. «Veřejný rejstřík a Sbírka listin». årsrapport. Besøkt 11. desember 2025.
  5. 1 2 3 https://or.justice.cz/ias/ui/vypis-sl-detail?dokument=83637267&subjektId=274834&spis=819979; årsrapport.
  6. ↑ MarketScreener. «Terex Corp. : Terex Corporation Announces the Divestiture of Its Interest in Tatra a.s. | MarketScreener». www.marketscreener.com (på engelsk). Besøkt 27. januar 2022.
  7. ↑ «DAF Trucks grabs 19% stake in TATRA and supplies engines and cabs for new range! Biglorryblog has the story... - Biglorryblog». web.archive.org. 28. august 2011. Arkivert fra originalen 28. august 2011. Besøkt 27. januar 2022.
  8. ↑ «About the Company :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022.
  9. ↑ «RMK». RMK. Besøkt 27. januar 2022.
  10. ↑ «Tatra». www.ukcar.com. Arkivert fra originalen 27. januar 2022. Besøkt 27. januar 2022.
  11. ↑ «International Streamlined Tatra Site». web.archive.org. 12. oktober 2006. Arkivert fra originalen 12. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2022.
  12. ↑ «Historical milestones :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022.
  13. ↑ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2022.
  14. ↑ «Force» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2006. Besøkt 27. januar 2022.
  15. ↑ «T-KAT». Tatra (på tsjekkisk). Besøkt 27. januar 2022.
  16. ↑ «DEFENCE - TATRA in the army :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022.
  17. ↑ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2008. Besøkt 27. januar 2022.
  18. ↑ «Sponsoring – motorsport – Dakar :: Tatratrucks.com». www.tatratrucks.com. Besøkt 27. januar 2022.

Eksterne lenker