Caerwent er en landsby og et samfunn i Monmouthshire, Wales. Den ligger omtrent åtte kilometer vest for Chepstow og 18 kilometer øst for Newport. Den ble grunnlagt av romerne som kjøpstadenVenta Silurum, en viktig bosetning for den britonske stammen silurerne. Den moderne landsbyen er bygget rundt de romerske ruinene, som er noen av de best bevarte i Europa. Den forble framtredende gjennom romertiden og tidlig middelalder som stedet for en veikryssing mellom flere viktige samfunnssentre. Samfunnet omfattet den lille landsbyen Llanvair Discoed. I 2021 hadde landsbyen Caerwent en befolkning på rundt 1 200, estimert til 2 143 innbyggere for 2024.
Store deler av de romerske bymurene er bevart. Andre severdigheter i landsbyen er ruiner av et romersk tempel. I nærheten av Caerwent ligger en av Royal Air Forces rakettbaser.
Etymologi
Det moderne navnet stammer fra Venta, et gammelt brittonsk ord som betegner et «marked», og Caer, et senere gammelwalisisk ord som betegner en befestet bosetning. Etter at romerne oppga og forlot romersk Britannia på 400-tallet ga byen navn til det walisiske kongedømmet Gwent som dannet seg i kjølvannet av det romersk vakuum. Det er mulig at det moderne navnet ble forstått som «Gwents borg».
Romerske forfattere registrerte byen som Venta Silurum for å skille den fra de andre stammemarkedene i romersk Britannia, som Venta Belgarum (moderne Winchester) og Venta Icenorum (moderne Caistor St. Edmund).
Historie
Romertiden
Romersk mur og kirketårnet i Caerwent.
Caerwent ble grunnlagt av romerne i år 75 e.Kr. som en markedsby/kjøpstad for den beseirede stammen silurerne. Dette bekreftes av inskripsjoner på steinen «Civitas Silurum», som nå er utstilt i sognekirken. Store deler av de romerske bymurene er fortsatt på plass, og er opptil 5 meter høye på enkelte steder. Historikeren John Newman har beskrevet murene som: «uten tvil det mest imponerende byforsvaret som har overlevd fra romerske Britannia, og i sin frihet fra senere gjenoppbygging et av de mest perfekt bevarte stedene i Nord-Europa.» I 1881 ble en del av en svært intrikat farget gulvmosaikk eller tesseleringbelegg, som avbildet forskjellige typer fisker, avdekket under utgravninger i hagen til en hytte.
Romersk bymur i Venta Silurum.
Utgravninger i 1971 daterte det nordvestlige polygonale vinkeltårnet til midten av 300-tallet. Ytterligere utgravninger ble utført i 2008 av Wessex Archaeology og ble omtalt i TV-programmet Time Team til Channel 4.
Moderne hus er bygget oppå halvparten av det området som den gamle romerske markedsplassen lå. Ruinene av flere romerske bygninger er fortsatt synlige, også fundamentene til et romersk tempel fra 300-tallet med et eget Temenos. Den rudimentære kvaliteten på de fleste husene, hvorav få hadde mosaikk- eller hypokaust]varmede gulv, indikerer at selv om Caerwent var en stor bosetning, oppnådde den ikke den samme betydningen eller den forfinelse som andre romansk-britonske stammehovedsteder.
Tidlig kristen tid
Steinen «Civitas Silurum» med inskripsjoner.Romersk mosaikkgulv med motivet de fire årstidene.Bolighus i landsbyen, ved siden av romerske ruiner.
Caerwent var et sentrum for kongeriket Gwent som oppsto etter den romerske okkupasjonen. Navnet Caerwent oversettes fra walisisk til «Gwents borg», og navnet Gwent stammer fra det romerske navnet Venta (Silurum). Det engelske bynavnet Winchester har en parallell avledning, som i siste instans kommer fra kombinasjonen av de latinske ordene Venta, som i Venta Belgarum, og castra (engelsk castle = festning).
Caerwent forble et viktig sentrum, der veien mellom Gloucester og Caerleon møtte nord-sør-veien fra Shrewsbury, via Monmouth og Trellech, til havet ved Portskewett. Utgravninger ved Caerwent har avdekket levninger og hverdagsgjenstander fra tiden etter romersk Britannia. Metallarbeider, som forseggjorte keltisk brosjer (ringspenner) og festenåler, er datert til 400- og 700-tallet. Et stort antall kristne graver, noen steinkledd, fra mellom 400- og 800-tallet er også oppdaget, både rundt byens østport og i nærheten av sognekirken. Det har blitt antydet at det kan (blant flere teorier) ha vært fødestedet til sankt Patrick.
Et kloster ble etablert i Caerwent en tid før 900-tallet, og et før-normannisk korshode ble oppdaget på stedet i 1992. Kirken til St Stephen og St Tathan er dedikert til de hellige Stefanus og Tathan/Tatheus, sistnevnte navn kan ha oppstått ved forveksling med sankt Tathyw. Den eldste eksisterende delen av kirken dateres til 120-tallet.
Landsbyen vises som «Venta Siluru» og «Caer went» på kartet Cambriae Typus fra 1573.
Moderne tid
Under andre verdenskrig ble det etablert en drivstoff-fabrikk for Royal Navy i Caerwent, rett nord for A48. Mellom 1967 og 1993 ble denne brukt som lagringsstasjon for Royal Air Force og United States Army. Siden den gang har den blitt brukt som et treningsanlegg for hæren og av og til som innspillingssted for TV-episoder som Doctor Who’ «Before the Flood» og store filmproduksjoner som Captain America: The First Avenger.
Caerwent er nå, på 2020-tallet, fortsatt en liten landsby, i stor grad omgått av den travle A48-veien som går mellom byen Newport i vest og Chepstow i øst. Puben Northgate Inn stengte i 2013, og Coach and Horses er den eneste landsbypuben. Postkontoret trives og ble nylig pusset opp. Landsbyen har et verksted som har reparert biler siden 1917.
123Newman, John (2000): Gwent/Monmouthshire. The Buildings of Wales. Penguin Books. ISBN 0-14-071053-1.
↑Morgan, Octavius (1882): Goldcliff and the Ancient Roman Inscribed Stone Found There, 1878: Together with Other Papers. Newport, Wales: Monmouthshire and Caerleon Antiquarian Association; s. 1–17.
Storbritannia
Wales
.jpg)
_-_geograph.org.uk_-_7361981.jpg)
