| Carl Humann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1839 Steele | ||
| Død | 12. apr. 1896 (57 år) Izmir | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, ingeniør, geograf, arkitekt, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Berliner Bauakademie (1860–1861; studieretning: ingeniørvitenskap) Burggymnasium Essen (–1859) | ||
| Søsken | Franz Humann | ||
| Barn | Maria Sarre Hans Humann | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Pergamon | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Æresborgerskap (1890; deles ut av: Steele) | ||
Carl Humann, fornavnet også Karl, (født 4. januar 1839 i Steele, i dag en bydel i Essen, død 12. april 1896 i Smyrna (Izmir) ) var en tysk ingeniør, arkitekt og klassisk arkeolog.
Humann begav seg 1861 til de greske øyene og bygget kort tid etter deretter et palass i Konstantinopel. Dermed fikk han den tyrkiske regjeringens oppmerksomhet på seg. Etter 1864 utførte Humann atskillige viktige ingeniørarbeider i Palestina, Tyrkia og Lilleasia.
Fram for alt ble han kjent gjennom sine utgravninger i Pergamon som ble påbegynt i 1878. Humann gjorde i 1883 en ekspedisjon til Nemrud-Dag ved Eufrat og deltok i begynnelsen av utgravningene ved Sendjirli (1888) i Nord-Syria. I 1890 startet Humann sine likeså resultatrike utgravninger i Magnesia.