| Carl Ritter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. aug. 1779 Quedlinburg | ||
| Død | 28. sep. 1859 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geograf, universitetslærer, botaniker | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | St.-Marien- und St.-Nikolai-Friedhof I | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853) Patron’s Medal (1845; neste: Alexander von Middendorff, forrige: Georg Adolf Erman) 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1857) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1848) | ||
| Arbeidssted | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Geografi | ||
| Signatur | |||
Carl Ritter (født 7. august 1779 i Quedlinburg, død 28. september 1859 i Berlin var en tysk geograf. Sammen med Alexander von Humboldt regnes han som grunnlegger av den vitenskapelige geografien.
Ritter fikk økonomisk hjelp av kjøpmannen Johann Jakob Bethmann-Hollweg fra Frankfurt, som gjorde det mulig for ham å studere ved Universitetet i Halle. I 1820 ble han utnevnt til professor i geografi ved Universitetet i Berlin. Her var han en av grunnleggerne av Gesellschaft für Erdkunde.
Ritters hovedverk er Die Erdkunde, en beskrivelse av hele jordens geografi.
Ritter besøkte Norge i 1840 og oppholdt seg først en stund i og ved Christiania. Deretter reiste han over fjellet til Bergen og videre til Trondhjem og over grensen til Sverige. I Drammen ble han kjent med Gustav Peter Blom og skrev en fortale til dennes Das Königreich Norwegen statistisch beskrieben (1843).