Carl Stamitz

Carl Stamitz
Født7. mai 1745Rediger på Wikidata
Mannheim
Død9. nov. 1801Rediger på Wikidata (56 år)
Jena
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, fiolinist, musiker, bratsjist Rediger på Wikidata
FarJohann Stamitz
SøskenAnton Stamitz
NasjonalitetTyskland
Medlem avMannheimerskolen
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentFiolin

Carl Philipp Stamitz (1745–1801) var en tysk bratsjist og komponist.

Liv

Carl Stamitz var komponisten Johann Stamitz' eldste sønn. Faren var virtuos på fiolin, bratsj og viola d'amore og gav sønnen den første undervisningen på fiolin, bratsj og cello. Etter farens tidlige død i 1757 overtok Christian Cannabich, Ignaz Holzbauer og Franz Xaver Richter undervisningen.

Stamiz var andrefiolinist ved det berømte hoffkapellet i Mannheim fra 1762 til 1770, da han ble hoffkomponist hos hertug Louis de Noailles. To år senere bodde han i Versailles og komponerte sin første programsymfoni, La promenade royale. I 1779 reiste han til Den Haag, der han gav 28 konserter ved Vilhelm V av Oraniens hoff. Den tolv år gamle Ludwig van Beethoven spilte fortepiano på en av dem. Årene etter foretok Stamiz en lang rekke reiser som brakte ham til Straßburg, London, Sankt Petersburg, Augsburg, Nürnberg, Kassel, Lübeck, Magdeburg og Jena. I 1786 ledet han en oppføring av Händels Messiah.

Carl Stamitz regnes til den andre generasjonen av den såkalte Mannheimerskolen.

Stil

Stilistisk er Stamitz' musikk ikke ulik den unge Mozarts eller Haydns i hans midtre periode.

Stamitz' verk kjennetegnes av regulære perioder og tiltalende melodier med en stemmeføring i terser, sekster og desimer. Solomusikken er idiomatisk og forholdsvis virtuos.

Åpningssatsene i Stamitz' konserter og orkesterverk er i en regulær sonatesatsform med en omfattende dobbel eksposisjon. Strukturen er additiv uten den tematiske utviklingen som er typisk for wienerklassisismen. Mellomsatsen er ekspressive og lyriske, noen ganger kalles de «romanse» og er vanligvis oppbygd på liedformen (ABA, ABA' or AA'B). Avslutningssatsen er ofte – i konsertene nesten alltid – en rondo i fransk stil.

I likhet med læreren Franz Xaver Richter foretrakk Stamitz molltonearter og brukte vanligvis flere ulike tonearter, ofte fjerntliggende.

Verk i utdrag

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Carl_Stamitz, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990009993, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ LIBRIS, Libris-URI rp356xk95pbk2rt, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ (Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Allgemeine Enzyklopädie der Musik., 1949-1987), Oppslag «Carl Stamitz»; (Randel, 1996), s. 861; (Slonimsky, 1958), s. 1555.

Eksterne lenker