| Carl Wilhelm Oseen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1879 Lund | ||
| Død | 7. nov. 1944 (65 år) Uppsala | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, kunstmaler, tegner, matematiker | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Barn | Jurd Oseen | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1944–) | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Björkénska prisen (1928) | ||
Carl Wilhelm Oseen (1879–1944) var en svensk matematiker og teoretisk fysiker.
Oseen studerte fra 1896 ved Lunds universitet, der han i 1900 ble filosofie licentiat, 1903 filosofie doktor, 1902 dosent i matematikk samt tillförordnad professor i matematikk 1904–1906 og 1907–1910. Han var 1909-1933 professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Uppsala universitet. Fra 1933 var han leder (svensk: föreståndare) for Kungliga Vetenskapsakademiens Nobelinstitut. Han var fra 1907 styrerepresentant (svensk: ledamot) av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, fra 1910 av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala, fra 1920 av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, fra 1921 av Kungliga Vetenskapsakademien og fra 1934 av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien.
Etter at Oseen i 1922 ble valgt inn i Vetenskapsakademiens Nobelkomité for fysikk, som tidligere ikke hadde hatt noen teoretisk fysiker, foreslo Oseen at Albert Einstein skulle tildeles Nobelprisen i fysikk i 1921 for arbeidet med den fotoelektriske effekten (1921 års pris ble delt ut ved prisutdelingen den 10. desember 1922).
Oseen var en produktiv forsker og forfatter, også populærvitenskapelig. Han fornyet hydrodynamikken blant annet gjennom den «asymptotiske teorien» som tok hensyn til væskenes indre friksjon. Hans teorier ble videreutviklet av blant andre Nils Zeilon og Hilding Faxén. Oseen la også grunnlaget for elastisitetsteorien for flytende krystaller og ga sammen med Horace Lamb navn til Lamb-Oseen-virvlene.
Etter en artikkel i Vetenskapen och livet i 1918 innledet den fysikkinteresserte hovrättsnotarien Sten Lothigius en brevveksling med C.W. Oseen, som resulterte i at Svenska Fysikersamfundet ble stiftet den 16. oktober 1920. Oseen ble valgt til leder og Lothigius ble kasserer og foreningen begynte å utgi årsskriftet Kosmos. Deres vurdering av Einsteins relativitetsteori kom dog til å skille de to. Amatøren Lothigius likte ikke den abstrakte relativitetsteorien, og holdt seg ikke for god for antisemitiske utfall for å rakke ned på Einstein.
I 1919 ble den norske studenten Jørg Tofte Jebsen invitert av Oseen til et års opphold ved universitetet i Uppsala. Her fulgte han dennes forelesninger om Einsteins generelle relativitetsteori, noe som resulterte i at han oppdaget det som nå kalles Jebsen-Birkhoffs teorem for metrikken utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling som kan variere med tiden. Oseen var også behjelpelig med å få dette viktige resultatet publisert.
Oseen var en nær venn av fysikeren Eva von Bahr og ble gjennom henne kjent med østerrikske Lise Meitner. Da hun måtte flykte fra Tyskland i 1938, var Oseen en av dem som både hjalp henne til Sverige og støttet henne i hennes nye hjemland.