| Carlo Armellini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1777 Roma | ||
| Død | 6. juni 1863 Saint-Josse-ten-Noode | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Augusto Armellini Virginio Armellini | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–) Kirkestaten | ||
Carlo Armellini (født 1777 i Roma i Italia, død 1863 i Saint-Josse-ten-Noode i Belgia) var en italiensk politiker, aktivist og jurist. Han var del av det triumvirat som ledet den kortlivede romerske republikk i 1849, sammen med Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi.
Roma var del av Kirkestaten da Armellini ble født. Han gikk for å være en moderat politiker, og fulgte med stor interesse den tilsynes progressistiske politikk som ble ført av pave Pius IX i de første årene av hans pontifikat. Etter at Pellegrino Rossi ble myrdet og paven måtte dra i eksil ble Armellini innenriksminister den 23. desember 1848. Han organiserte konstitusjonsforsamlingen og ble, etter at Den romerske republikk ble utropt, i mars medlem av det ledende triumvirat. Han forfattet konstitusjonen i samarbeid med Antonio Saliceti.
Da republikken ble knust av den franske arme, dro han i landflyktighet til Belgia. Der døde han i 1863.